Som medieelever har vi jobbet mye med nettvett og sosiale medier. Som ung i dag er det en forutsetning å være bevisst på internett og ha klare holdninger i forhold til hvordan man bør forholde seg til personvern og sårbare opplysninger. Ettersom internett har blitt en så stor del av hverdagen til mange, og at nettmobbing stadig er et økende problem, er det fordelaktig å informere og lære unge om dette. Derfor har vi vært ute på 8.trinn for å undervise de i nettvett, ut i fra at disse kanskje er i den mest sårbare og risikofylte alderen med tanke på internettets fallgruver. Det er mye spennnende å finne, men sjansen for at ikke alle er like reflekterte over hva de egentlig gjør og legger ut av bilder og informasjon på nettet, er rimelig stor.
Som medieelev på vgs var dette en veldig interessant og spennnende utfordring. Oppgaven var å lage et undervisningsopplegg til to skoletimer. Vi ble delt inn i grupper på tre-fire stykker, og skulle planlegge alt fra ide til gjennomføring av opplegget. Det viktigste i begynnelsen var å tenke på målgruppen, og tilpasse undervisningen til deres aldersgruppe. Det er da særlig viktig å tenke på språket, ved å bruke ord de forstår eller gi de forklaringer. En annen vesentlig ting er å finne et opplegg som fenger og vekker interesse. Derfor fant vi ut at variasjon mellom filmklipp, høytlesning og fortellig med egne eksempler ville skape denne bredden. Det var et bevisst valg å ikke bruke powerpoint. Dette var fordi vi ikke ønsket å holde et foredrag, men hele tiden skape en dialog med elevene. Dialog var lettere sagt enn gjort, ettersom de fleste var svært så beskjedne. Slik en lærer stadig må forandre og tilpasse undervisningen, måtte vi foreta noen små justeringer på sparket, og kutte ut deler av den åpne dialogen. Det fungerte bedre å sette elevene sammen i grupper og la de diskutere ulike spørsmål. Til slutt skulle de svare på en quiz, noe de tydeligvis likte godt!
Dette opplegget har vært utrolig lærerikt og inspirerende! Vi har fått brukt våre faglige faglige og kommunikative egenskaper,i tillegg til at vi har samarbeidet mye og fått prøvd oss som lærere. Et meget vellykket prosjekt, som både vi og forhåpentligvis 8.klasse og deres lærere har lært mye av!
mandag 21. mars 2011
torsdag 3. februar 2011
Informasjonskløfter - forslag til innledning
”For den som har, han skal få, og ha i overflod; men den som ikke har, han skal miste til og med det han har.” (Matteusevangeliet 25:29) Dette kjente sitatet fremstiller hvordan goder og byrder er fordelt i et samfunn, og i denne sammenheng faller også informasjonskløfter inn som et sentralt begrep. I følge NDLA er informasjonskløfter definert som noe som oppstår som følge av at innbyggere i et samfunn har forskjellige kunnskaper, og ulik tilgang til informasjon. Som det sies i Matteusevangeliet er det slik at de som allerede sitter inne med mye kunnskap og informasjon har større forutsetninger for å nyttiggjøre seg av informasjon fra massemediene på en effektiv måte, i forhold til de som mangler denne forhåndskunnskapen. I denne artikkelen vil jeg nettopp diskutere hvordan media er med på å skape, forsterke og motvirke informasjonskløfter. Dette vil si at jeg vil få frem ulike momenter, forklaringer, forhold og årsaker og diskutere dem. Ordet media kan bety så mangt, men i denne oppgaven vil jeg konkretisere dette til basismediene aviser, radio, TV samt nettmedier. For å tydeliggjøre ordene skape, forsterke og motvirke, kan vi se på ordenes definisjoner. I følge ordbok.no betyr ordet skape å danne noe nytt, forsterke vil si å øke virkningen av noe som allerede eksisterer, mens motvirke betyr å motarbeide noe som allerede finnes eller noe man vil hindre skal oppstå. Informasjonskløfter kan både oppstå mellom individer i et land, og mellom individer i ulike land. Det vil si at det også finnes internasjonale informasjonskløfter, men hvordan har egentlig media innvirkning på dette fenomenet?
Kilder
Bibelen: Matteusevangeliet 25:29
NDLA.no (2011): ”Informasjonskløft”
http://ndla.no/nn/node/11235 Lastet ned 03.02.2011
Ordbok.no (2008): ”Bokmålsordboka - Skape”
http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=skape&bokmaal=S%F8k+i+Bokm%E5lsordboka&ordbok=bokmaal&alfabet=n&renset=j Lastet ned 03.02.2011
Ordbok.no (2008): ”Bokmålsordboka - Forsterke”
http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=forsterke&bokmaal=S%F8k+i+Bokm%E5lsordboka&ordbok=bokmaal&s=n&alfabet=n&renset=j Lastet ned 03.02.2011
Ordbok.no (2008): ”Bokmålsordboka - Motvirke”
http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=motvirke&bokmaal=S%F8k+i+Bokm%E5lsordboka&ordbok=bokmaal&s=n&alfabet=n&renset=j Lastet ned 03.02.2011
mandag 10. januar 2011
Oppsummering av 1. termin
Første halvdel av tredjeklasse har vært preget av mange ulike arbeidsoppgaver, spennnende undervisningsopplegg og diverse prosjekter i medie- og informasjonskunnskap 2. Høsten innledet vi med å utforme en kommunikasjonsstrategi for Kongsberg vgs. Strategien ble presentert for skoleledelsen, og var forhåpentligvis en god inspirasjon for nytenkning. Gjennom denne perioden fikk vi mye kunnskap om sosiale medier, som også er den røde tråden gjennom hele året. Neste fase gikk over i produksjon, der vi gruppevis skulle produsere film fra idé til ferdig produkt. Med produksjonen fulgte også en refleksjon og dokummentasjon, der vi var med på å evaluere eget arbeid. Et slikt prosjekt er veldig spennende og gøy selv om det også krever stor arbeidsinnsats og høy intensitet og effektivitet. Jeg håper og tror at alle sitter igjen med større kunnskaper og innblikk i hele filmprosessen, og at man stadig lærer og tar med seg tips og råd til kommende produksjoner og prosjekter. Den siste fasen vi jobbet med før jul var det digitale mediesamfunnet. Her jobbet vi med statestikker, jobbet med Internetts historie og til slutt opphavsrett. Denne terminen endte i en heldagsprøve, der vi fkk vist vår kunnskap om sosiale medier samt medieutviklingen fra 1900 frem til i dag. Alt i alt har det vært en krevende, men spennende og innholdsrik termin der vi har fått utfordre både vår skriftlige, kommunikative og kreatvie kompetanse.
Kilder
Youtube (2010): "Social Media Revolution 2010"
http://www.youtube.com/watch?v=NB_P-_NUdLw&feature=related Lastet ned 10.01.2011
onsdag 24. november 2010
Nettdebatt - offentlig eller anonym?
Diskusjonsforumer på internett er noe som har vært ofte fremme i søkelyset den siste tiden. Aviser og andre aktuelle nettsteder har opprettet egne forumer, der diskusjoner foregår i en mer eller mindre seriøs grad. Ulike fagpersoner uttaler seg om hvor vidt man skal framstå med fult navn, eller være anonym. Det er det som er det store spørsmålet knyttet opp til denne debattfunksjonen. Konsekvensene kan bli heldige eller uheldige, alt ettersom hvordan man ser på saken.
Hvordan man skal forholde seg til barn og unge i forhold til nettbruk er også et omstridt tema. Post og Teletilsynet har i samarbeid med organisasjonene Redd Barna og BarneVakten utarbeidet egne nettvettregler for den yngre garde. På nettvett.no finner man råd og retningslinjer om hvordan barn og unge bør forholde seg på nettet. Nettvettreglene er basert på at man bør fremstå som anonym, og dette for å sikre personvern og egen sikkerhet. Hovedhensikten er å skjerme de unge fra overgrep, og dette forekommer i mindre grad dersom man fremstår som anonym på nettet.
Argumentene og synspunktene er forskjellige i forhold til hvor vidt man bør framstå med fult navn eller opptre som anonym i nettdebattene. Bør man innføre forhåndsregistrering og fagpersonell som kan sensurere innleggene? Hvordan skal man forholde seg til personvern og eventuelle konsekvenser i fremtiden? Og skal man skille på de unges opptreden på nettet i forhold til de voksnes? Det er mye å tenke på for å få til en ordning som fungerer optimalt, spesielt når holdningene er så sprikende blant de fagkyndige.
Forskning fra 70-tallet frem til i dag viser at anonymitet på nettet fører til en mer uhemmet og uansvarlig oppførsel. Derfor vil dette kunne få flere negative konsekvenser enn dersom man fremstår med fult navn. Useriøsiteten har også lettere for å oppstå dersom man ikke fremstår med eget navn, er det en del som hevder. Nettdebatten kan bli debattens søppelkasse, fordi innholdet kan bli for useriøst.
Debattredaktør Olav Åmås i Aftenposten er av de som er i mot anonymitet i nettdebattene. Åmås trekker frem nettopp dette med seriøsitetsgraden, og at det fort kan oppstå mye urelevant dersom man ikke oppgir eget navn. Derfor mener han at mange nettsteder må jobbe aktivt for å oppnå en mer anstendig debattkultur på internett, ved å avskaffe anonymiteten. Generalsekretær i Norsk Presseforbund Per Edgar Kokkvold støtter Åmås i sine uttalelser. Han mener at nettdebattene vil være verdiløse så lenge folk ikke fremstår med fult navn. Likevel skal det kunne være unntak for de som ønsker å gå til mediene og varsle om ting som er galt. Disse personene skal kunne ha rett til å gjøre dette uten risikoen for å bli forfulgt.
I følge Norsk Presseforbund og pressens siste revisjon av Vær Varsom plakaten, er det ingen ting som tilsier at man må være anonym i debattinnleggene. Det er heller ingen krav om godkjennelse av avisens redaksjonelle.
Redaksjonssjef Jan Thoresen i dagbladet.no har klare meninger om at man bør kunne ha mulighet til å være anonym i nettdebattene. Han mener at det vil oppstå et stort problem dersom anonymiteten fjernes, og det er at 90 % av debattantene vil forsvinne. Dette sier han ut i fra den erfaringen de har gjort ved registrering, da antall innlegg sank drastisk. Han mener at det ikke er noen grunn til å tro at debattene blir noe bedre dersom man tar bort anonymiteten. Det er mange ulike årsaker til at folk ønsker å være anonyme på nettet. Dersom man oppgir navn og sin mening på nettet, vil dette være søkbart i flere tiår fremover. Dette kan få uheldige konsekvenser ved f.eks jobbsøknader. Jan Thoresen sier at dagbladet.no ber folk om å registrere seg. Man velger selv om man ønsker å være anonym ved et ”nickname” eller fremstå offentlig. Dersom debattanter har uønsket oppførsel, og kommer med upassende innlegg, er det mulig å kaste de ut av debattforumet.
Hvordan man skal forholde seg til barn og unge i forhold til nettbruk er også et omstridt tema. Post og Teletilsynet har i samarbeid med organisasjonene Redd Barna og BarneVakten utarbeidet egne nettvettregler for den yngre garde. På nettvett.no finner man råd og retningslinjer om hvordan barn og unge bør forholde seg på nettet. Nettvettreglene er basert på at man bør fremstå som anonym, og dette for å sikre personvern og egen sikkerhet. Hovedhensikten er å skjerme de unge fra overgrep, og dette forekommer i mindre grad dersom man fremstår som anonym på nettet.
SINTEF-forsker Petter Bae Brandtzæg er sterkt imot denne anonymiteten blant barn og unge på nett. Han mener at det kan være direkte farlig å være anonym, og at det kan skjule seg mange utfordringer og problemer rundt dette. Et argument er at dersom man opptrer som anonym, er det sannsynligvis flere som er mer uhemmet og uansvarlig i de meldingene som de skriver. Anonymitet kan være en faktor som bidrar til at folk i større grad skader hverandre, fordi distansen til offeret er mye større. Mange utgir seg for å være noen de ikke er, og sier mye mer enn det de ellers ville gjort dersom begge parter ”så” hverandre gjennom identitet. Det kan for mange også være lettere å ta kontakt med noen andre når de er anonyme, som de kanskje ikke ville gjort ved fult navn.
Ved en oppsummering ser vi at det er mange argumenter både for og imot anonymitet på internett. Hva som er den beste løsningen på sikt, er det delte meninger om. Hvor vidt man skal skille på barn og voksne i forhold til anonymitet eller offentlighet er også et stort spørsmål. Hva mener du ville vært den mest optimale løsningen på dette området?
Kaja Korsvold (2006): ”Verdiløs nettdebatt?" http://www.aftenposten.no/kul_und/article1425763.ece Lastet ned 23.11.10
Marie L. Kleve (2008): ”Farlig for barn å være anonyme på nettet” http://www.dagbladet.no/kultur/2008/10/21/551046.html Lastet ned 23.11.10
Marie L. Kleve (2008): ”Farlig for barn å være anonyme på nettet” http://www.dagbladet.no/kultur/2008/10/21/551046.html Lastet ned 23.11.10
søndag 14. november 2010
Internetts historie
Internett er i dag en integrert del av hverdagen til de fleste av oss. Bruken av internett og dets mangfoldige muligheter har utviklet seg i en rekordfart de siste årene. I følge undersøkelser gjort av Medienorge var det 27 % av den norske befolkningen som brukte internett en gjennomsnittsdag i år 2000. Nyere tall fra 2009, viser at dette tallet har økt til hele 73 % av befolkningen. Det er ingen tvil om at internett har kommet for å bli, og at det stadig blir en større del av hverdagen, med stadig flere muligheter. I dag kan det være utenkelig for mange å se for seg en dag uten internett, men ser vi litt tilbake i tid, var nettet et ukjent fenomen. (Medienorge 2010)
Den første formen for kommunikasjon foregikk gjennom røyksignaler og kodesystemer. Hest og kjerre ble også brukt for å bringe frem budskap. Men det som skulle bli starten på den revolusjonerende teknologiske utviklingen, startet først i 1866. (Spekter 2009)
I 1866 ble det bygget en kommunikasjonskabel mellom USA og England over Atlanterhavet. Dette ble regnet som en av de største teknologiske bragdene i menneskehetens historie. Kommunikasjonskabelen var i bruk i over hundre år, og ga muligheter for raskere kommunikasjon mellom ulike kontinenter. (Spekter 2009)
Italieneren Marconi bidro med noe nytt innenfor den teknologiske utviklingen. I 1907 kom han med ideen om trådløs telekommunikasjon over Atlanteren. Dette var et steg i riktig retning. (Spekter 2009)
Forløperen til dagens internett ble opprettet for det amerikanske forsvaret i 1958. Dette var midt i den kalde krigen. Amerikanerne hadde et ønske om å opprette et nettverk av datamaskiner som ville fungere selv om ett punkt sviktet. (Spekter 2009)
I perioden fra 1968-1980 foregikk den teknologiske utviklingen av internett. Det såkalte Arpanettet ble etablert i 1969. (Wikipedia 2010) Internett var på den tiden et ukjent fenomen, og ingen hadde hørt om en PC før. Forbindelsene gikk på denne tiden mellom stolmaskiner ved universiteter og et forskningsinstitutt. (Spekter 2009)
Internett har vært med på å utgjøre en stor forskjell i hverdagen. Nå er nettet integrert i både arbeidsliv, skole, studier og fritid. Bruken av internett er veldig forskjellig mellom barn og unge sammenlignet med voksne og eldre. Det store innenfor de unges verden har de siste to årene vært nettsamfunn som Facebook, Twitter, Blogg, Nettby, MySpace og Youtube. Den eldre generasjonen bruker nok internett for det meste til jobb, e.post og oppdatering av nyheter. Hvilken effekt internett har på vår oppførsel og levemåte, er det mange meninger om. Internett i et nøtteskall er at ting skjer i en enorm hastighet, og informasjonen sendes ut til flere og flere på samme tidspunkt. Utviklingen skjer i en rekordfart, og hvor vi er om ti år, er det ingen som vet. Er vi i ferd med å isolere oss som datadyr alle sammen, og miste det sosiale fellesskapet, og hvilken innvirkning vil den økende nettbruken få for oss på lengre sikt? Den som holder seg oppdatert på Face vil se…
Kilder
Den første formen for kommunikasjon foregikk gjennom røyksignaler og kodesystemer. Hest og kjerre ble også brukt for å bringe frem budskap. Men det som skulle bli starten på den revolusjonerende teknologiske utviklingen, startet først i 1866. (Spekter 2009)
I 1866 ble det bygget en kommunikasjonskabel mellom USA og England over Atlanterhavet. Dette ble regnet som en av de største teknologiske bragdene i menneskehetens historie. Kommunikasjonskabelen var i bruk i over hundre år, og ga muligheter for raskere kommunikasjon mellom ulike kontinenter. (Spekter 2009)
Italieneren Marconi bidro med noe nytt innenfor den teknologiske utviklingen. I 1907 kom han med ideen om trådløs telekommunikasjon over Atlanteren. Dette var et steg i riktig retning. (Spekter 2009)
Forløperen til dagens internett ble opprettet for det amerikanske forsvaret i 1958. Dette var midt i den kalde krigen. Amerikanerne hadde et ønske om å opprette et nettverk av datamaskiner som ville fungere selv om ett punkt sviktet. (Spekter 2009)
I perioden fra 1968-1980 foregikk den teknologiske utviklingen av internett. Det såkalte Arpanettet ble etablert i 1969. (Wikipedia 2010) Internett var på den tiden et ukjent fenomen, og ingen hadde hørt om en PC før. Forbindelsene gikk på denne tiden mellom stolmaskiner ved universiteter og et forskningsinstitutt. (Spekter 2009)
I 1972 ble nettverket i USA betydelig utviklet. Den første linjen fra USA til et annet land ble tatt i bruk, og linjen sluttet like utenfor Oslo. I følge Jon Bing, professor i rettsinformatikk ved UIO, var Norge langt fremme i internettets utvikling. Derfor var det kanskje ikke tilfeldig at denne linjen sluttet her i landet. (Spekter 2009) 70-tallet er kjent for utviklingen av TCP/IT nettet. (Wikipedia 2010)
På 80-tallet ble internett tatt i bruk i akademiske miljøer verden over. Norge ble tilkoblet Arpanettet i 1982, men det var ikke før i 1990 at internett ble åpent for alle. På 90-tallet kom også Word Wide Web (www). I 1993 kunne vi surfe på nettet, og med dette åpnet det seg en ny verden for mange. Den første kommersielle nettleseren ble etablert i 1994. Dette året ble også de første nettbutikkene og den første nettbanken åpnet, i tillegg til at World Wide Web Consortium (W3C) ble dannet. I 1995 var Rondo det første tv-programmet i Norge som tok i bruk internett. Microsoft lanserte også Internett Explorer dette året, og førte til at PC-er med Windows lett fikk tilgang til web. Det var mange nye ord og uttrykk å forholde seg til for de som bega seg ut på nettet. Eksempler på dette kunne være ord som e-post, HTML, http, hypertekst, bredbånd, web o.s.v. De første søkemotorene kom på plass i 1996. I år 2000 passerer Web over en milliard Web-sider, og suksessen er og forblir et faktum. (Spekter 2009) og (Wikipedia 2010)
Internett har vært med på å utgjøre en stor forskjell i hverdagen. Nå er nettet integrert i både arbeidsliv, skole, studier og fritid. Bruken av internett er veldig forskjellig mellom barn og unge sammenlignet med voksne og eldre. Det store innenfor de unges verden har de siste to årene vært nettsamfunn som Facebook, Twitter, Blogg, Nettby, MySpace og Youtube. Den eldre generasjonen bruker nok internett for det meste til jobb, e.post og oppdatering av nyheter. Hvilken effekt internett har på vår oppførsel og levemåte, er det mange meninger om. Internett i et nøtteskall er at ting skjer i en enorm hastighet, og informasjonen sendes ut til flere og flere på samme tidspunkt. Utviklingen skjer i en rekordfart, og hvor vi er om ti år, er det ingen som vet. Er vi i ferd med å isolere oss som datadyr alle sammen, og miste det sosiale fellesskapet, og hvilken innvirkning vil den økende nettbruken få for oss på lengre sikt? Den som holder seg oppdatert på Face vil se…
Kilder
Medienorge (2010): "Internett-bruk en gjennomsnittlig dag-resultat"
Lastet ned 11.11.2010
Spekter (2009): ”Om internett” http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/480658/
Lastet ned 11.11.2010
Wikipedia (2010): ”Internett” http://no.wikipedia.org/wiki/Internett
Lastet ned 11.11.2010
Kildevurdering
Medienorge er en informasjonssentral som fremstiller resultater fra undersøkelser knyttet til norske media, og baserer seg på andre kilder som f.eks Statistisk Sentralbyrå. Derfor ser jeg på denne kilden som meget troverdig og solid. Medienorge ble opprettet av Kulturdepartementet i 1994, så dette er en pålitelig kilde.
Spekter er et aktualitetsmagasin på NRK, og derfor ser jeg på denne kilden som også meget god og troverdig. Programmet har med seg ulike fagpersoner, professorer og forskere, og derfor blir informasjonen også meget aktuell og solid.
På Wikipedia kan hvem som helst gå inn og redigere, og derfor kan man kanskje tenke at dette kan være en litt mer usikker kilde. Denne nettsiden har eksistert en del år, og regnes faktisk som en av de sikreste søkemotorene nå i dag. Man kan jo selv vurdere om informasjonen er relevant og høres riktig ut, og i alle tilfeller jeg har brukt Wikipedia, har informasjonen stemt med andre kilder jeg har sammenlignet med. Derfor velger jeg å bruke denne siden som en sikker kilde.
mandag 11. oktober 2010
Filmatiske virkemidler
I denne oppgaven skal jeg ta for meg de filmatiske virkemidlene lyd, lys, klipping, bildevinkler, bildeutsnitt og kamerabevegelser i en filmsnutt fra klassikeren Mamma Mia fra 2008.
Lyd: Mamma Mia er en film inspirert av sangene til den svenske sanggruppa ABBA, og bygger på det meget kjente teaterstykket med same navn. Derfor er det meget naturlig at musikken er et av de viktigste virkemidlene i denne filmen. Sangen passer også inn i handlingen, ved at en del av handlingen faktisk foregår gjennom disse sangene. Filmsnutten jeg har valgt ut er sangen "Lay All Your Love On Me" er et godt eksempel på hvordan sangene inngår som en del av filmens handling.
Lys: Filmingen foregår ute, og vi ser gjennom de varme, klare fargene at handlingen foregår i et typisk middelhavsklima. Som publikum kan vi ikke se om det er brukt noe ekstra lys, men det ser mest ut som at kun dagslys er brukt gjennom denne sangen.
Klipping- montasje: Klippetempoet passer med takten i musikken. Det er også klippet i en bra helhet, ettersom tagningene glir fint over i hverandre, og man ikke merker noe hakking eller ujevne overganger.
Bildevinkler: Etter tre sekunder ser vi at Sophies kjæreste er filmet i froskeperspektiv, noe som gjør at han fremstår som hennes helt eller ”Gud”. Dette gjentas også et par ganger til i løpet av denne sangen. Ellers foregår mesteparten av filmsnutten i normalperspektiv.
Bildeutsnitt: Det er stor variasjon i bruken av bildeutsnitt. Dette har den virkning av at handlingen blir veldig levende, og at det ikke blir kjedelig. Likevel vil jeg si at bildeutsnittet halvnær er mye brukt i denne sangen, og fokuset er på de to forelskede. For å uttrykke og forsterke følelser og reaksjoner brukes nærbilder, som vi kan se et eksempel på etter 1 min og 25 sek.
Kamerabevegelser: Det er en del bruk av zoom, noe som fører til at vi kommer tettere inn på personene, og lettere kan lese deres følelser og uttrykk. Kjøring er det mye av på dette filmklippet, da et eksempel på dette er når vi kun ser Sophie etter ca 43 sek. Vi kan også se bruk av tilting, f.eks etter 58 sek.
Kilder:
Youtube (2010) http://www.youtube.com/watch?v=Cisy66f4ONo Lastet ned 11.10.2010
Lyd: Mamma Mia er en film inspirert av sangene til den svenske sanggruppa ABBA, og bygger på det meget kjente teaterstykket med same navn. Derfor er det meget naturlig at musikken er et av de viktigste virkemidlene i denne filmen. Sangen passer også inn i handlingen, ved at en del av handlingen faktisk foregår gjennom disse sangene. Filmsnutten jeg har valgt ut er sangen "Lay All Your Love On Me" er et godt eksempel på hvordan sangene inngår som en del av filmens handling.
Lys: Filmingen foregår ute, og vi ser gjennom de varme, klare fargene at handlingen foregår i et typisk middelhavsklima. Som publikum kan vi ikke se om det er brukt noe ekstra lys, men det ser mest ut som at kun dagslys er brukt gjennom denne sangen.
Klipping- montasje: Klippetempoet passer med takten i musikken. Det er også klippet i en bra helhet, ettersom tagningene glir fint over i hverandre, og man ikke merker noe hakking eller ujevne overganger.
Bildevinkler: Etter tre sekunder ser vi at Sophies kjæreste er filmet i froskeperspektiv, noe som gjør at han fremstår som hennes helt eller ”Gud”. Dette gjentas også et par ganger til i løpet av denne sangen. Ellers foregår mesteparten av filmsnutten i normalperspektiv.
Bildeutsnitt: Det er stor variasjon i bruken av bildeutsnitt. Dette har den virkning av at handlingen blir veldig levende, og at det ikke blir kjedelig. Likevel vil jeg si at bildeutsnittet halvnær er mye brukt i denne sangen, og fokuset er på de to forelskede. For å uttrykke og forsterke følelser og reaksjoner brukes nærbilder, som vi kan se et eksempel på etter 1 min og 25 sek.
Kamerabevegelser: Det er en del bruk av zoom, noe som fører til at vi kommer tettere inn på personene, og lettere kan lese deres følelser og uttrykk. Kjøring er det mye av på dette filmklippet, da et eksempel på dette er når vi kun ser Sophie etter ca 43 sek. Vi kan også se bruk av tilting, f.eks etter 58 sek.
Kilder:
Youtube (2010) http://www.youtube.com/watch?v=Cisy66f4ONo Lastet ned 11.10.2010
torsdag 7. oktober 2010
Dogme 95
Filmepoken
I forbindelse med filmens hundreårsjubileum i 1995, oppstod det en ny retning innenfor filmverden. Dogme 95 var en bevegelse dannet av en gruppe danske regissører, som skulle bringe nytt liv inn i filmkunsten. Dette konseptet ble introdusert under filmfestivalen i Cannes dette året, med Lars von Trier og Thomas Vinterberg i spissen. Filmindustriens effektbruk skulle minimaliseres, da fokuset heller skulle ligge på selve historien i filmen samt skuespillernes prestasjoner. Det ble laget dogmeregler for å sette på plass de filmatiske fortellerelementene. Synspunktene rundt denne type film har vært både positive og negative, da noen mente at dette var amatøraktig mens andre så på det som et mesterverk.
Dogmereglene
1. Opptakene skal skje på stedet, da det er strengt forbudt å filme i studio. Rekvisitter kan ikke medbringes på opptaksstedet. Dersom det er nødvendig med spesielle rekvisitter, må man velge et egnet innspillingssted der rekvisitten eksisterer.
2. Det må aldri produseres lyd separat fra bilder eller omvendt. Dersom musikk ikke dukker opp på innspillingsstedet, skal det ikke brukes.
3. Håndholdt kamera er påbudt, og det er ikke mulig å bruke stativ.
4. Filmen skal være i farger, og ekstra lyssetting er ulovlig.
5. Det er forbudt å bruke optisk ekstrautstyr, manipulering og filtre.
6. Filmen skal ikke inneholde overnaturlig handling og action. Det skal ikke forekomme noen form for våpen, vold og mord.
7. Filmen skal finne sted her og nå, det vil si at det ikke er mulig å forflytte seg i tid og rom.
8. Det er ikke akseptabelt med sjangerfilm.
9. Filmformatet skal være Academy 35mm.
10. Ettersom regissøren ikke er kunstner, skal vedkommende heller ikke krediteres.
Film og filmskaper
Den danske filmregissøren Thomas Vinterberg var skaperen av den første dogmefilmen Festen (1998). Filmen handler om en familiefest, der mye fortrengt blir lagt fram på bordet. Med håndholdt kamera og uten ekstra filmeffekter er dette et godt eksempel på hvordan filmen ble skapt ut i fra de ti dogmereglene. Filmen ble en stor suksess og vant jury-prisen under filmfestivalen i Cannes i 1998.
Kilder
Anonym (2010) ”Dogmefilm”
http://no.wikipedia.org/wiki/Dogmefilm Lastet ned 29.9.2010
Anonym (2010) ”Thomas Vinterberg”
http://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Vinterberg Lastet ned 29.9.2010
Asbjørnsen, Dag (2007): Mediemøter2 – mediefag for videregående skole, H. Aschehoug & Co.
Kristiansen, Mads (2009): “Dogme 95 – hvorfor dogme ?”
http://www-ia.hiof.no/~madsk/txt/Dogme%2095_%20hvorfor%20dogme95.pdf Lastet ned 01.10.2010
Abonner på:
Innlegg (Atom)
