onsdag 24. november 2010

Nettdebatt - offentlig eller anonym?

Diskusjonsforumer på internett er noe som har vært ofte fremme i søkelyset den siste tiden. Aviser og andre aktuelle nettsteder har opprettet egne forumer, der diskusjoner foregår i en mer eller mindre seriøs grad. Ulike fagpersoner uttaler seg om hvor vidt man skal framstå med fult navn, eller være anonym. Det er det som er det store spørsmålet knyttet opp til denne debattfunksjonen. Konsekvensene kan bli heldige eller uheldige, alt ettersom hvordan man ser på saken.

Argumentene og synspunktene er forskjellige i forhold til hvor vidt man bør framstå med fult navn eller opptre som anonym i nettdebattene. Bør man innføre forhåndsregistrering og fagpersonell som kan sensurere innleggene? Hvordan skal man forholde seg til personvern og eventuelle konsekvenser i fremtiden? Og skal man skille på de unges opptreden på nettet i forhold til de voksnes? Det er mye å tenke på for å få til en ordning som fungerer optimalt, spesielt når holdningene er så sprikende blant de fagkyndige.

Forskning fra 70-tallet frem til i dag viser at anonymitet på nettet fører til en mer uhemmet og uansvarlig oppførsel. Derfor vil dette kunne få flere negative konsekvenser enn dersom man fremstår med fult navn. Useriøsiteten har også lettere for å oppstå dersom man ikke fremstår med eget navn, er det en del som hevder. Nettdebatten kan bli debattens søppelkasse, fordi innholdet kan bli for useriøst.

Debattredaktør Olav Åmås i Aftenposten er av de som er i mot anonymitet i nettdebattene. Åmås trekker frem nettopp dette med seriøsitetsgraden, og at det fort kan oppstå mye urelevant dersom man ikke oppgir eget navn. Derfor mener han at mange nettsteder må jobbe aktivt for å oppnå en mer anstendig debattkultur på internett, ved å avskaffe anonymiteten. Generalsekretær i Norsk Presseforbund Per Edgar Kokkvold støtter Åmås i sine uttalelser. Han mener at nettdebattene vil være verdiløse så lenge folk ikke fremstår med fult navn. Likevel skal det kunne være unntak for de som ønsker å gå til mediene og varsle om ting som er galt. Disse personene skal kunne ha rett til å gjøre dette uten risikoen for å bli forfulgt.

I følge Norsk Presseforbund og pressens siste revisjon av Vær Varsom plakaten, er det ingen ting som tilsier at man må være anonym i debattinnleggene. Det er heller ingen krav om godkjennelse av avisens redaksjonelle.

Redaksjonssjef Jan Thoresen i dagbladet.no har klare meninger om at man bør kunne ha mulighet til å være anonym i nettdebattene. Han mener at det vil oppstå et stort problem dersom anonymiteten fjernes, og det er at 90 % av debattantene vil forsvinne. Dette sier han ut i fra den erfaringen de har gjort ved registrering, da antall innlegg sank drastisk. Han mener at det ikke er noen grunn til å tro at debattene blir noe bedre dersom man tar bort anonymiteten. Det er mange ulike årsaker til at folk ønsker å være anonyme på nettet. Dersom man oppgir navn og sin mening på nettet, vil dette være søkbart i flere tiår fremover. Dette kan få uheldige konsekvenser ved f.eks jobbsøknader. Jan Thoresen sier at dagbladet.no ber folk om å registrere seg. Man velger selv om man ønsker å være anonym ved et ”nickname” eller fremstå offentlig. Dersom debattanter har uønsket oppførsel, og kommer med upassende innlegg, er det mulig å kaste de ut av debattforumet.

Hvordan man skal forholde seg til barn og unge i forhold til nettbruk er også et omstridt tema. Post og Teletilsynet har i samarbeid med organisasjonene Redd Barna og BarneVakten utarbeidet egne nettvettregler for den yngre garde. På nettvett.no finner man råd og retningslinjer om hvordan barn og unge bør forholde seg på nettet. Nettvettreglene er basert på at man bør fremstå som anonym, og dette for å sikre personvern og egen sikkerhet. Hovedhensikten er å skjerme de unge fra overgrep, og dette forekommer i mindre grad dersom man fremstår som anonym på nettet.

SINTEF-forsker Petter Bae Brandtzæg er sterkt imot denne anonymiteten blant barn og unge på nett. Han mener at det kan være direkte farlig å være anonym, og at det kan skjule seg mange utfordringer og problemer rundt dette. Et argument er at dersom man opptrer som anonym, er det sannsynligvis flere som er mer uhemmet og uansvarlig i de meldingene som de skriver. Anonymitet kan være en faktor som bidrar til at folk i større grad skader hverandre, fordi distansen til offeret er mye større. Mange utgir seg for å være noen de ikke er, og sier mye mer enn det de ellers ville gjort dersom begge parter ”så” hverandre gjennom identitet. Det kan for mange også være lettere å ta kontakt med noen andre når de er anonyme, som de kanskje ikke ville gjort ved fult navn.

Ved en oppsummering ser vi at det er mange argumenter både for og imot anonymitet på internett. Hva som er den beste løsningen på sikt, er det delte meninger om. Hvor vidt man skal skille på barn og voksne i forhold til anonymitet eller offentlighet er også et stort spørsmål. Hva mener du ville vært den mest optimale løsningen på dette området?






Kaja Korsvold (2006): ”Verdiløs nettdebatt?" http://www.aftenposten.no/kul_und/article1425763.ece Lastet ned 23.11.10
Marie L. Kleve (2008): ”Farlig for barn å være anonyme på nettet” http://www.dagbladet.no/kultur/2008/10/21/551046.html Lastet ned 23.11.10

søndag 14. november 2010

Internetts historie



Internett er i dag en integrert del av hverdagen til de fleste av oss. Bruken av internett og dets mangfoldige muligheter har utviklet seg i en rekordfart de siste årene. I følge undersøkelser gjort av Medienorge var det 27 % av den norske befolkningen som brukte internett en gjennomsnittsdag i år 2000. Nyere tall fra 2009, viser at dette tallet har økt til hele 73 % av befolkningen. Det er ingen tvil om at internett har kommet for å bli, og at det stadig blir en større del av hverdagen, med stadig flere muligheter. I dag kan det være utenkelig for mange å se for seg en dag uten internett, men ser vi litt tilbake i tid, var nettet et ukjent fenomen. (Medienorge 2010)

Den første formen for kommunikasjon foregikk gjennom røyksignaler og kodesystemer. Hest og kjerre ble også brukt for å bringe frem budskap. Men det som skulle bli starten på den revolusjonerende teknologiske utviklingen, startet først i 1866. (Spekter 2009)

I 1866 ble det bygget en kommunikasjonskabel mellom USA og England over Atlanterhavet. Dette ble regnet som en av de største teknologiske bragdene i menneskehetens historie. Kommunikasjonskabelen var i bruk i over hundre år, og ga muligheter for raskere kommunikasjon mellom ulike kontinenter. (Spekter 2009)

Italieneren Marconi bidro med noe nytt innenfor den teknologiske utviklingen. I 1907 kom han med ideen om trådløs telekommunikasjon over Atlanteren. Dette var et steg i riktig retning. (Spekter 2009)

Forløperen til dagens internett ble opprettet for det amerikanske forsvaret i 1958. Dette var midt i den kalde krigen. Amerikanerne hadde et ønske om å opprette et nettverk av datamaskiner som ville fungere selv om ett punkt sviktet. (Spekter 2009)

I perioden fra 1968-1980 foregikk den teknologiske utviklingen av internett. Det såkalte Arpanettet ble etablert i 1969. (Wikipedia 2010) Internett var på den tiden et ukjent fenomen, og ingen hadde hørt om en PC før. Forbindelsene gikk på denne tiden mellom stolmaskiner ved universiteter og et forskningsinstitutt. (Spekter 2009)


I 1972 ble nettverket i USA betydelig utviklet. Den første linjen fra USA til et annet land ble tatt i bruk, og linjen sluttet like utenfor Oslo. I følge Jon Bing, professor i rettsinformatikk ved UIO, var Norge langt fremme i internettets utvikling. Derfor var det kanskje ikke tilfeldig at denne linjen sluttet her i landet. (Spekter 2009) 70-tallet er kjent for utviklingen av TCP/IT nettet. (Wikipedia 2010)


På 80-tallet ble internett tatt i bruk i akademiske miljøer verden over. Norge ble tilkoblet Arpanettet i 1982, men det var ikke før i 1990 at internett ble åpent for alle. På 90-tallet kom også Word Wide Web (www). I 1993 kunne vi surfe på nettet, og med dette åpnet det seg en ny verden for mange. Den første kommersielle nettleseren ble etablert i 1994. Dette året ble også de første nettbutikkene og den første nettbanken åpnet, i tillegg til at World Wide Web Consortium (W3C) ble dannet. I 1995 var Rondo det første tv-programmet i Norge som tok i bruk internett. Microsoft lanserte også Internett Explorer dette året, og førte til at PC-er med Windows lett fikk tilgang til web. Det var mange nye ord og uttrykk å forholde seg til for de som bega seg ut på nettet. Eksempler på dette kunne være ord som e-post, HTML, http, hypertekst, bredbånd, web o.s.v. De første søkemotorene kom på plass i 1996. I år 2000 passerer Web over en milliard Web-sider, og suksessen er og forblir et faktum. (Spekter 2009) og (Wikipedia 2010)



Internett har vært med på å utgjøre en stor forskjell i hverdagen. Nå er nettet integrert i både arbeidsliv, skole, studier og fritid. Bruken av internett er veldig forskjellig mellom barn og unge sammenlignet med voksne og eldre. Det store innenfor de unges verden har de siste to årene vært nettsamfunn som Facebook, Twitter, Blogg, Nettby, MySpace og Youtube. Den eldre generasjonen bruker nok internett for det meste til jobb, e.post og oppdatering av nyheter. Hvilken effekt internett har på vår oppførsel og levemåte, er det mange meninger om. Internett i et nøtteskall er at ting skjer i en enorm hastighet, og informasjonen sendes ut til flere og flere på samme tidspunkt. Utviklingen skjer i en rekordfart, og hvor vi er om ti år, er det ingen som vet. Er vi i ferd med å isolere oss som datadyr alle sammen, og miste det sosiale fellesskapet, og hvilken innvirkning vil den økende nettbruken få for oss på lengre sikt? Den som holder seg oppdatert på Face vil se…

Kilder

Medienorge (2010): "Internett-bruk en gjennomsnittlig dag-resultat"
Lastet ned 11.11.2010

Spekter (2009): ”Om internett” http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/480658/
Lastet ned 11.11.2010

Wikipedia (2010): ”Internett” http://no.wikipedia.org/wiki/Internett
Lastet ned 11.11.2010

Kildevurdering

Medienorge er en informasjonssentral som fremstiller resultater fra undersøkelser knyttet til norske media, og baserer seg på andre kilder som f.eks Statistisk Sentralbyrå. Derfor ser jeg på denne kilden som meget troverdig og solid. Medienorge ble opprettet av Kulturdepartementet i 1994, så dette er en pålitelig kilde.

Spekter er et aktualitetsmagasin på NRK, og derfor ser jeg på denne kilden som også meget god og troverdig. Programmet har med seg ulike fagpersoner, professorer og forskere, og derfor blir informasjonen også meget aktuell og solid.

På Wikipedia kan hvem som helst gå inn og redigere, og derfor kan man kanskje tenke at dette kan være en litt mer usikker kilde. Denne nettsiden har eksistert en del år, og regnes faktisk som en av de sikreste søkemotorene nå i dag. Man kan jo selv vurdere om informasjonen er relevant og høres riktig ut, og i alle tilfeller jeg har brukt Wikipedia, har informasjonen stemt med andre kilder jeg har sammenlignet med. Derfor velger jeg å bruke denne siden som en sikker kilde.


mandag 11. oktober 2010

Filmatiske virkemidler

I denne oppgaven skal jeg ta for meg de filmatiske virkemidlene lyd, lys, klipping, bildevinkler, bildeutsnitt og kamerabevegelser i en filmsnutt fra klassikeren Mamma Mia fra 2008.




Lyd: Mamma Mia er en film inspirert av sangene til den svenske sanggruppa ABBA, og bygger på det meget kjente teaterstykket med same navn. Derfor er det meget naturlig at musikken er et av de viktigste virkemidlene i denne filmen. Sangen passer også inn i handlingen, ved at en del av handlingen faktisk foregår gjennom disse sangene. Filmsnutten jeg har valgt ut er sangen "Lay All Your Love On Me" er et godt eksempel på hvordan sangene inngår som en del av filmens handling.

Lys: Filmingen foregår ute, og vi ser gjennom de varme, klare fargene at handlingen foregår i et typisk middelhavsklima. Som publikum kan vi ikke se om det er brukt noe ekstra lys, men det ser mest ut som at kun dagslys er brukt gjennom denne sangen.

Klipping- montasje: Klippetempoet passer med takten i musikken. Det er også klippet i en bra helhet, ettersom tagningene glir fint over i hverandre, og man ikke merker noe hakking eller ujevne overganger.

Bildevinkler: Etter tre sekunder ser vi at Sophies kjæreste er filmet i froskeperspektiv, noe som gjør at han fremstår som hennes helt eller ”Gud”. Dette gjentas også et par ganger til i løpet av denne sangen. Ellers foregår mesteparten av filmsnutten i normalperspektiv.


Bildeutsnitt: Det er stor variasjon i bruken av bildeutsnitt. Dette har den virkning av at handlingen blir veldig levende, og at det ikke blir kjedelig. Likevel vil jeg si at bildeutsnittet halvnær er mye brukt i denne sangen, og fokuset er på de to forelskede. For å uttrykke og forsterke følelser og reaksjoner brukes nærbilder, som vi kan se et eksempel på etter 1 min og 25 sek.

Kamerabevegelser: Det er en del bruk av zoom, noe som fører til at vi kommer tettere inn på personene, og lettere kan lese deres følelser og uttrykk. Kjøring er det mye av på dette filmklippet, da et eksempel på dette er når vi kun ser Sophie etter ca 43 sek. Vi kan også se bruk av tilting, f.eks etter 58 sek.



Kilder:

Youtube (2010) http://www.youtube.com/watch?v=Cisy66f4ONo Lastet ned 11.10.2010

torsdag 7. oktober 2010

Dogme 95


Filmepoken
I forbindelse med filmens hundreårsjubileum i 1995, oppstod det en ny retning innenfor filmverden. Dogme 95 var en bevegelse dannet av en gruppe danske regissører, som skulle bringe nytt liv inn i filmkunsten. Dette konseptet ble introdusert under filmfestivalen i Cannes dette året, med Lars von Trier og Thomas Vinterberg i spissen. Filmindustriens effektbruk skulle minimaliseres, da fokuset heller skulle ligge på selve historien i filmen samt skuespillernes prestasjoner. Det ble laget dogmeregler for å sette på plass de filmatiske fortellerelementene. Synspunktene rundt denne type film har vært både positive og negative, da noen mente at dette var amatøraktig mens andre så på det som et mesterverk.

Dogmereglene
1. Opptakene skal skje på stedet, da det er strengt forbudt å filme i studio. Rekvisitter kan ikke medbringes på opptaksstedet. Dersom det er nødvendig med spesielle rekvisitter, må man velge et egnet innspillingssted der rekvisitten eksisterer.
2. Det må aldri produseres lyd separat fra bilder eller omvendt. Dersom musikk ikke dukker opp på innspillingsstedet, skal det ikke brukes.
3. Håndholdt kamera er påbudt, og det er ikke mulig å bruke stativ.
4. Filmen skal være i farger, og ekstra lyssetting er ulovlig.
5. Det er forbudt å bruke optisk ekstrautstyr, manipulering og filtre.
6. Filmen skal ikke inneholde overnaturlig handling og action. Det skal ikke forekomme noen form for våpen, vold og mord.
7. Filmen skal finne sted her og nå, det vil si at det ikke er mulig å forflytte seg i tid og rom.
8. Det er ikke akseptabelt med sjangerfilm.
9. Filmformatet skal være Academy 35mm.
10. Ettersom regissøren ikke er kunstner, skal vedkommende heller ikke krediteres.

Film og filmskaper
Den danske filmregissøren Thomas Vinterberg var skaperen av den første dogmefilmen Festen (1998). Filmen handler om en familiefest, der mye fortrengt blir lagt fram på bordet. Med håndholdt kamera og uten ekstra filmeffekter er dette et godt eksempel på hvordan filmen ble skapt ut i fra de ti dogmereglene. Filmen ble en stor suksess og vant jury-prisen under filmfestivalen i Cannes i 1998.








Kilder

Anonym (2010) ”Dogmefilm”
http://no.wikipedia.org/wiki/Dogmefilm Lastet ned 29.9.2010

Anonym (2010) ”Thomas Vinterberg”
http://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Vinterberg Lastet ned 29.9.2010

Asbjørnsen, Dag (2007): Mediemøter2 – mediefag for videregående skole, H. Aschehoug & Co.


Kristiansen, Mads (2009): “Dogme 95 – hvorfor dogme ?”
http://www-ia.hiof.no/~madsk/txt/Dogme%2095_%20hvorfor%20dogme95.pdf Lastet ned 01.10.2010

torsdag 11. februar 2010

Fremtidens svar

Medieklassen har i vinter publisert en egen klasseavis, med navnet Fremtidens svar. Målgruppen er rettet mot de unge, og avisen tar opp temaer under kategoriene sport, kultur, nyheter og litt av hvert. Da er det bare en ting som gjenstår å si, les og lær ;)

lørdag 6. februar 2010

Ung i sentrum


Kongsberg er en by som i dag består av omtrent 24 000 innbyggere, og flere skal det bli. Innen 2025 forventes innbyggertallet å ha steget til hele 35 000. Utviklingen av Kongsberg sentrum har derfor vært på den politiske dagsorden det siste året. Forslagene er mange, men de unges stemme har vært sterkt savnet i denne debatten. På grunnlag av dette har vi i medieklassen valgt å lage bildefortellinger som representerer de unges syn på denne saken.

Med utgangspunkt i bilder ville vi altså formidle noen positive sider ved ungdomstilbudene i byen, men også komme med forslag til forbedringer. Vi plukket ut 10 bilder, som skulle bære fortellingen. Ved hvert bilde sies det også et ord, som er med på å forsterke budskapet. Filmen er basert på en dialog mellom to ungdommer, som samtaler om Kongsberg. På den måten ser vi byen fra to forskjellige perspektiv, både positivt og negativt. Spørsmålet som går igjen er ”sover den?”, da dette tilsvarer byen som sover. ”Det er på tide å vekke den nå..”


Vi kan med dette bekrefte det kjente ordtaket ”bilder sier oss mer enn tusen ord”. Det er bildene som bærer budskapet vi ønsker å formidle, selv om vi i tillegg har brukt lyd for å forsterke det vi ønsker å formidle. Et bilde kan sammenlignes med et ansiktsuttrykk, man trenger ikke bruke ord, vi kan tolke kun ved hjelp av øynene i mange sammenhenger.


Mediene domineres i stor grad av bilder, og det er vanskelig å tenke seg en avis eller et ukeblad uten bilder. Bildene er med på å fange vår oppmerksomhet og interesse. Dersom man leser en avis, er det ofte bildet som får oss ti å stoppe opp og fanger oppmerksomhet mot teksten. Det er bildene vi husker, ikke nødvendigvis den informasjonen vi leser eller hører.

torsdag 7. januar 2010

Oppsummering 1. termin!

Det første halvåret med faget Medie og Informasjonskunnskap har absolutt svart til forventningene. Jeg innledet skoleåret med noen ønsker, som å kunne utfordre og bruke mine muntlige og skriftlige ferdigheter gjennom ulike kommunikasjonsformer. Selve faget går jo ut på nettopp dette, og jeg kan se tilbake på en spennende og krevende termin, med mange positive opplevelser og utfordringer.

Kort oppsummert har vi blant annet vært innom VOKI, der vi skulle presentere oss selv gjennom et digitalt verktøy. Dette var også en gylden anledning til å bli bedre kjent med klassens elever.

Våre medievaner var det første temaet vi var innom, og jeg sitter igjen med mye relevant kunnskap innenfor dette temaet, og føler at læringen har vært med på å bevisstgjøre den enorme teknologiske utviklingen vi er en del av. I løpet av denne perioden kom det fram en del aha-opplevelser, i forhold til utviklingen som statistikkene viste oss.


Videre tok vi for oss tema kommunikasjon, og ja kommunikasjon er viktigere enn noen gang. Gjennom kommunikasjon kan de fleste problemer løses, og det er det som er selve nøkkelen her i livet.


Nyheter er en del av pensum, noe vi bygget oss opp med gjennom fakta og kunnskap. Resultatet ble en nyhetsanalyse, og også her lærte jeg en masse. Vi har også hatt mye fokus på presseetikk, en vesentlig del av journalistenes hverdag. Aldri før har vi vært omringet av så mye nyheter og reklame. Det er viktig å være kritisk til det en hører og ikke ta alt for gitt. Med sunn fornuft og litt ballast i bunn, kan man vurdere det man hører på en fornuftig måte.


Terminens siste hovedemne var avis, og vi har vært i gjennom alt fra avisens historie, avisstruktur, presseetikk, og endte opp med vår egen klasseavis. Her fikk vi en smakebit av journalistenes hverdag, og produktet blir publisert offentlig på nettet, spennende!
I 10 uker har vi holdt på med søkeoppgaver, der vi har lært oss ulike søkestrategier. Personlig har jeg hatt godt utbytte av dette, ettersom jeg har lært meg metoder for å sortere og forbedre søkene på internett. Når det er sagt fikk jeg ikke så stor utbytte av de siste oppgavene, for meg gjaldt det bare å knekke den koden, som gjorde at jeg effektiviserte søkingen. Dette oppnådde jeg etter noen søkeoppgaver.


Skolepulsen er en side på skolens hjemmeside, der vi har fått være ”journalister”, og skrevet om noe aktuelt fra skolen. Dette var en spennende oppgave, der vi måtte tenke kreativt og samarbeide med en annen medelev.


Alt i alt har dette vært et utrolig spennende og morsomt halvår, med mange kreative utfordringer og løsninger. Med en svært dyktig lærer som gjør undervisningen variert og motiverende, er dette et fag jeg virkelig gleder meg til å jobbe videre med!