Nettdebatt - offentlig eller anonym?

Diskusjonsforumer på internett er noe som har vært ofte fremme i søkelyset den siste tiden. Aviser og andre aktuelle nettsteder har opprettet egne forumer, der diskusjoner foregår i en mer eller mindre seriøs grad. Ulike fagpersoner uttaler seg om hvor vidt man skal framstå med fult navn, eller være anonym. Det er det som er det store spørsmålet knyttet opp til denne debattfunksjonen. Konsekvensene kan bli heldige eller uheldige, alt ettersom hvordan man ser på saken.

Argumentene og synspunktene er forskjellige i forhold til hvor vidt man bør framstå med fult navn eller opptre som anonym i nettdebattene. Bør man innføre forhåndsregistrering og fagpersonell som kan sensurere innleggene? Hvordan skal man forholde seg til personvern og eventuelle konsekvenser i fremtiden? Og skal man skille på de unges opptreden på nettet i forhold til de voksnes? Det er mye å tenke på for å få til en ordning som fungerer optimalt, spesielt når holdningene er så sprikende blant de fagkyndige.

Forskning fra 70-tallet frem til i dag viser at anonymitet på nettet fører til en mer uhemmet og uansvarlig oppførsel. Derfor vil dette kunne få flere negative konsekvenser enn dersom man fremstår med fult navn. Useriøsiteten har også lettere for å oppstå dersom man ikke fremstår med eget navn, er det en del som hevder. Nettdebatten kan bli debattens søppelkasse, fordi innholdet kan bli for useriøst.

Debattredaktør Olav Åmås i Aftenposten er av de som er i mot anonymitet i nettdebattene. Åmås trekker frem nettopp dette med seriøsitetsgraden, og at det fort kan oppstå mye urelevant dersom man ikke oppgir eget navn. Derfor mener han at mange nettsteder må jobbe aktivt for å oppnå en mer anstendig debattkultur på internett, ved å avskaffe anonymiteten. Generalsekretær i Norsk Presseforbund Per Edgar Kokkvold støtter Åmås i sine uttalelser. Han mener at nettdebattene vil være verdiløse så lenge folk ikke fremstår med fult navn. Likevel skal det kunne være unntak for de som ønsker å gå til mediene og varsle om ting som er galt. Disse personene skal kunne ha rett til å gjøre dette uten risikoen for å bli forfulgt.

I følge Norsk Presseforbund og pressens siste revisjon av Vær Varsom plakaten, er det ingen ting som tilsier at man må være anonym i debattinnleggene. Det er heller ingen krav om godkjennelse av avisens redaksjonelle.

Redaksjonssjef Jan Thoresen i dagbladet.no har klare meninger om at man bør kunne ha mulighet til å være anonym i nettdebattene. Han mener at det vil oppstå et stort problem dersom anonymiteten fjernes, og det er at 90 % av debattantene vil forsvinne. Dette sier han ut i fra den erfaringen de har gjort ved registrering, da antall innlegg sank drastisk. Han mener at det ikke er noen grunn til å tro at debattene blir noe bedre dersom man tar bort anonymiteten. Det er mange ulike årsaker til at folk ønsker å være anonyme på nettet. Dersom man oppgir navn og sin mening på nettet, vil dette være søkbart i flere tiår fremover. Dette kan få uheldige konsekvenser ved f.eks jobbsøknader. Jan Thoresen sier at dagbladet.no ber folk om å registrere seg. Man velger selv om man ønsker å være anonym ved et ”nickname” eller fremstå offentlig. Dersom debattanter har uønsket oppførsel, og kommer med upassende innlegg, er det mulig å kaste de ut av debattforumet.

Hvordan man skal forholde seg til barn og unge i forhold til nettbruk er også et omstridt tema. Post og Teletilsynet har i samarbeid med organisasjonene Redd Barna og BarneVakten utarbeidet egne nettvettregler for den yngre garde. På nettvett.no finner man råd og retningslinjer om hvordan barn og unge bør forholde seg på nettet. Nettvettreglene er basert på at man bør fremstå som anonym, og dette for å sikre personvern og egen sikkerhet. Hovedhensikten er å skjerme de unge fra overgrep, og dette forekommer i mindre grad dersom man fremstår som anonym på nettet.

SINTEF-forsker Petter Bae Brandtzæg er sterkt imot denne anonymiteten blant barn og unge på nett. Han mener at det kan være direkte farlig å være anonym, og at det kan skjule seg mange utfordringer og problemer rundt dette. Et argument er at dersom man opptrer som anonym, er det sannsynligvis flere som er mer uhemmet og uansvarlig i de meldingene som de skriver. Anonymitet kan være en faktor som bidrar til at folk i større grad skader hverandre, fordi distansen til offeret er mye større. Mange utgir seg for å være noen de ikke er, og sier mye mer enn det de ellers ville gjort dersom begge parter ”så” hverandre gjennom identitet. Det kan for mange også være lettere å ta kontakt med noen andre når de er anonyme, som de kanskje ikke ville gjort ved fult navn.

Ved en oppsummering ser vi at det er mange argumenter både for og imot anonymitet på internett. Hva som er den beste løsningen på sikt, er det delte meninger om. Hvor vidt man skal skille på barn og voksne i forhold til anonymitet eller offentlighet er også et stort spørsmål. Hva mener du ville vært den mest optimale løsningen på dette området?

Kaja Korsvold (2006): ”Verdiløs nettdebatt?" http://www.aftenposten.no/kul_und/article1425763.ece Lastet ned 23.11.10
Marie L. Kleve (2008): ”Farlig for barn å være anonyme på nettet” http://www.dagbladet.no/kultur/2008/10/21/551046.html Lastet ned 23.11.10

Internetts historie

Internett er i dag en integrert del av hverdagen til de fleste av oss. Bruken av internett og dets mangfoldige muligheter har utviklet seg i en rekordfart de siste årene. I følge undersøkelser gjort av Medienorge var det 27 % av den norske befolkningen som brukte internett en gjennomsnittsdag i år 2000. Nyere tall fra 2009, viser at dette tallet har økt til hele 73 % av befolkningen. Det er ingen tvil om at internett har kommet for å bli, og at det stadig blir en større del av hverdagen, med stadig flere muligheter. I dag kan det være utenkelig for mange å se for seg en dag uten internett, men ser vi litt tilbake i tid, var nettet et ukjent fenomen. (Medienorge 2010)

Den første formen for kommunikasjon foregikk gjennom røyksignaler og kodesystemer. Hest og kjerre ble også brukt for å bringe frem budskap. Men det som skulle bli starten på den revolusjonerende teknologiske utviklingen, startet først i 1866. (Spekter 2009)

I 1866 ble det bygget en kommunikasjonskabel mellom USA og England over Atlanterhavet. Dette ble regnet som en av de største teknologiske bragdene i menneskehetens historie. Kommunikasjonskabelen var i bruk i over hundre år, og ga muligheter for raskere kommunikasjon mellom ulike kontinenter. (Spekter 2009)

Italieneren Marconi bidro med noe nytt innenfor den teknologiske utviklingen. I 1907 kom han med ideen om trådløs telekommunikasjon over Atlanteren. Dette var et steg i riktig retning. (Spekter 2009)

Forløperen til dagens internett ble opprettet for det amerikanske forsvaret i 1958. Dette var midt i den kalde krigen. Amerikanerne hadde et ønske om å opprette et nettverk av datamaskiner som ville fungere selv om ett punkt sviktet. (Spekter 2009)

I perioden fra 1968-1980 foregikk den teknologiske utviklingen av internett. Det såkalte Arpanettet ble etablert i 1969. (Wikipedia 2010) Internett var på den tiden et ukjent fenomen, og ingen hadde hørt om en PC før. Forbindelsene gikk på denne tiden mellom stolmaskiner ved universiteter og et forskningsinstitutt. (Spekter 2009)

I 1972 ble nettverket i USA betydelig utviklet. Den første linjen fra USA til et annet land ble tatt i bruk, og linjen sluttet like utenfor Oslo. I følge Jon Bing, professor i rettsinformatikk ved UIO, var Norge langt fremme i internettets utvikling. Derfor var det kanskje ikke tilfeldig at denne linjen sluttet her i landet. (Spekter 2009) 70-tallet er kjent for utviklingen av TCP/IT nettet. (Wikipedia 2010)

På 80-tallet ble internett tatt i bruk i akademiske miljøer verden over. Norge ble tilkoblet Arpanettet i 1982, men det var ikke før i 1990 at internett ble åpent for alle. På 90-tallet kom også Word Wide Web (www). I 1993 kunne vi surfe på nettet, og med dette åpnet det seg en ny verden for mange. Den første kommersielle nettleseren ble etablert i 1994. Dette året ble også de første nettbutikkene og den første nettbanken åpnet, i tillegg til at World Wide Web Consortium (W3C) ble dannet. I 1995 var Rondo det første tv-programmet i Norge som tok i bruk internett. Microsoft lanserte også Internett Explorer dette året, og førte til at PC-er med Windows lett fikk tilgang til web. Det var mange nye ord og uttrykk å forholde seg til for de som bega seg ut på nettet. Eksempler på dette kunne være ord som e-post, HTML, http, hypertekst, bredbånd, web o.s.v. De første søkemotorene kom på plass i 1996. I år 2000 passerer Web over en milliard Web-sider, og suksessen er og forblir et faktum. (Spekter 2009) og (Wikipedia 2010)

Internett har vært med på å utgjøre en stor forskjell i hverdagen. Nå er nettet integrert i både arbeidsliv, skole, studier og fritid. Bruken av internett er veldig forskjellig mellom barn og unge sammenlignet med voksne og eldre. Det store innenfor de unges verden har de siste to årene vært nettsamfunn som Facebook, Twitter, Blogg, Nettby, MySpace og Youtube. Den eldre generasjonen bruker nok internett for det meste til jobb, e.post og oppdatering av nyheter. Hvilken effekt internett har på vår oppførsel og levemåte, er det mange meninger om. Internett i et nøtteskall er at ting skjer i en enorm hastighet, og informasjonen sendes ut til flere og flere på samme tidspunkt. Utviklingen skjer i en rekordfart, og hvor vi er om ti år, er det ingen som vet. Er vi i ferd med å isolere oss som datadyr alle sammen, og miste det sosiale fellesskapet, og hvilken innvirkning vil den økende nettbruken få for oss på lengre sikt? Den som holder seg oppdatert på Face vil se…

Kilder

Medienorge (2010): "Internett-bruk en gjennomsnittlig dag-resultat"

http://medienorge.uib.no/?cat=statistikk&medium=it&queryID=315

Lastet ned 11.11.2010

Spekter (2009): ”Om internett” http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/480658/

Lastet ned 11.11.2010

Wikipedia (2010): ”Internett” http://no.wikipedia.org/wiki/Internett
Lastet ned 11.11.2010

Kildevurdering

Medienorge er en informasjonssentral som fremstiller resultater fra undersøkelser knyttet til norske media, og baserer seg på andre kilder som f.eks Statistisk Sentralbyrå. Derfor ser jeg på denne kilden som meget troverdig og solid. Medienorge ble opprettet av Kulturdepartementet i 1994, så dette er en pålitelig kilde.

Spekter er et aktualitetsmagasin på NRK, og derfor ser jeg på denne kilden som også meget god og troverdig. Programmet har med seg ulike fagpersoner, professorer og forskere, og derfor blir informasjonen også meget aktuell og solid.

På Wikipedia kan hvem som helst gå inn og redigere, og derfor kan man kanskje tenke at dette kan være en litt mer usikker kilde. Denne nettsiden har eksistert en del år, og regnes faktisk som en av de sikreste søkemotorene nå i dag. Man kan jo selv vurdere om informasjonen er relevant og høres riktig ut, og i alle tilfeller jeg har brukt Wikipedia, har informasjonen stemt med andre kilder jeg har sammenlignet med. Derfor velger jeg å bruke denne siden som en sikker kilde.