Som medieelever har vi jobbet mye med nettvett og sosiale medier. Som ung i dag er det en forutsetning å være bevisst på internett og ha klare holdninger i forhold til hvordan man bør forholde seg til personvern og sårbare opplysninger. Ettersom internett har blitt en så stor del av hverdagen til mange, og at nettmobbing stadig er et økende problem, er det fordelaktig å informere og lære unge om dette. Derfor har vi vært ute på 8.trinn for å undervise de i nettvett, ut i fra at disse kanskje er i den mest sårbare og risikofylte alderen med tanke på internettets fallgruver. Det er mye spennnende å finne, men sjansen for at ikke alle er like reflekterte over hva de egentlig gjør og legger ut av bilder og informasjon på nettet, er rimelig stor.
Som medieelev på vgs var dette en veldig interessant og spennnende utfordring. Oppgaven var å lage et undervisningsopplegg til to skoletimer. Vi ble delt inn i grupper på tre-fire stykker, og skulle planlegge alt fra ide til gjennomføring av opplegget. Det viktigste i begynnelsen var å tenke på målgruppen, og tilpasse undervisningen til deres aldersgruppe. Det er da særlig viktig å tenke på språket, ved å bruke ord de forstår eller gi de forklaringer. En annen vesentlig ting er å finne et opplegg som fenger og vekker interesse. Derfor fant vi ut at variasjon mellom filmklipp, høytlesning og fortellig med egne eksempler ville skape denne bredden. Det var et bevisst valg å ikke bruke powerpoint. Dette var fordi vi ikke ønsket å holde et foredrag, men hele tiden skape en dialog med elevene. Dialog var lettere sagt enn gjort, ettersom de fleste var svært så beskjedne. Slik en lærer stadig må forandre og tilpasse undervisningen, måtte vi foreta noen små justeringer på sparket, og kutte ut deler av den åpne dialogen. Det fungerte bedre å sette elevene sammen i grupper og la de diskutere ulike spørsmål. Til slutt skulle de svare på en quiz, noe de tydeligvis likte godt!
Dette opplegget har vært utrolig lærerikt og inspirerende! Vi har fått brukt våre faglige faglige og kommunikative egenskaper,i tillegg til at vi har samarbeidet mye og fått prøvd oss som lærere. Et meget vellykket prosjekt, som både vi og forhåpentligvis 8.klasse og deres lærere har lært mye av!
mandag 21. mars 2011
torsdag 3. februar 2011
Informasjonskløfter - forslag til innledning
”For den som har, han skal få, og ha i overflod; men den som ikke har, han skal miste til og med det han har.” (Matteusevangeliet 25:29) Dette kjente sitatet fremstiller hvordan goder og byrder er fordelt i et samfunn, og i denne sammenheng faller også informasjonskløfter inn som et sentralt begrep. I følge NDLA er informasjonskløfter definert som noe som oppstår som følge av at innbyggere i et samfunn har forskjellige kunnskaper, og ulik tilgang til informasjon. Som det sies i Matteusevangeliet er det slik at de som allerede sitter inne med mye kunnskap og informasjon har større forutsetninger for å nyttiggjøre seg av informasjon fra massemediene på en effektiv måte, i forhold til de som mangler denne forhåndskunnskapen. I denne artikkelen vil jeg nettopp diskutere hvordan media er med på å skape, forsterke og motvirke informasjonskløfter. Dette vil si at jeg vil få frem ulike momenter, forklaringer, forhold og årsaker og diskutere dem. Ordet media kan bety så mangt, men i denne oppgaven vil jeg konkretisere dette til basismediene aviser, radio, TV samt nettmedier. For å tydeliggjøre ordene skape, forsterke og motvirke, kan vi se på ordenes definisjoner. I følge ordbok.no betyr ordet skape å danne noe nytt, forsterke vil si å øke virkningen av noe som allerede eksisterer, mens motvirke betyr å motarbeide noe som allerede finnes eller noe man vil hindre skal oppstå. Informasjonskløfter kan både oppstå mellom individer i et land, og mellom individer i ulike land. Det vil si at det også finnes internasjonale informasjonskløfter, men hvordan har egentlig media innvirkning på dette fenomenet?
Kilder
Bibelen: Matteusevangeliet 25:29
NDLA.no (2011): ”Informasjonskløft”
http://ndla.no/nn/node/11235 Lastet ned 03.02.2011
Ordbok.no (2008): ”Bokmålsordboka - Skape”
http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=skape&bokmaal=S%F8k+i+Bokm%E5lsordboka&ordbok=bokmaal&alfabet=n&renset=j Lastet ned 03.02.2011
Ordbok.no (2008): ”Bokmålsordboka - Forsterke”
http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=forsterke&bokmaal=S%F8k+i+Bokm%E5lsordboka&ordbok=bokmaal&s=n&alfabet=n&renset=j Lastet ned 03.02.2011
Ordbok.no (2008): ”Bokmålsordboka - Motvirke”
http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=motvirke&bokmaal=S%F8k+i+Bokm%E5lsordboka&ordbok=bokmaal&s=n&alfabet=n&renset=j Lastet ned 03.02.2011
mandag 10. januar 2011
Oppsummering av 1. termin
Første halvdel av tredjeklasse har vært preget av mange ulike arbeidsoppgaver, spennnende undervisningsopplegg og diverse prosjekter i medie- og informasjonskunnskap 2. Høsten innledet vi med å utforme en kommunikasjonsstrategi for Kongsberg vgs. Strategien ble presentert for skoleledelsen, og var forhåpentligvis en god inspirasjon for nytenkning. Gjennom denne perioden fikk vi mye kunnskap om sosiale medier, som også er den røde tråden gjennom hele året. Neste fase gikk over i produksjon, der vi gruppevis skulle produsere film fra idé til ferdig produkt. Med produksjonen fulgte også en refleksjon og dokummentasjon, der vi var med på å evaluere eget arbeid. Et slikt prosjekt er veldig spennende og gøy selv om det også krever stor arbeidsinnsats og høy intensitet og effektivitet. Jeg håper og tror at alle sitter igjen med større kunnskaper og innblikk i hele filmprosessen, og at man stadig lærer og tar med seg tips og råd til kommende produksjoner og prosjekter. Den siste fasen vi jobbet med før jul var det digitale mediesamfunnet. Her jobbet vi med statestikker, jobbet med Internetts historie og til slutt opphavsrett. Denne terminen endte i en heldagsprøve, der vi fkk vist vår kunnskap om sosiale medier samt medieutviklingen fra 1900 frem til i dag. Alt i alt har det vært en krevende, men spennende og innholdsrik termin der vi har fått utfordre både vår skriftlige, kommunikative og kreatvie kompetanse.
Kilder
Youtube (2010): "Social Media Revolution 2010"
http://www.youtube.com/watch?v=NB_P-_NUdLw&feature=related Lastet ned 10.01.2011
onsdag 24. november 2010
Nettdebatt - offentlig eller anonym?
Diskusjonsforumer på internett er noe som har vært ofte fremme i søkelyset den siste tiden. Aviser og andre aktuelle nettsteder har opprettet egne forumer, der diskusjoner foregår i en mer eller mindre seriøs grad. Ulike fagpersoner uttaler seg om hvor vidt man skal framstå med fult navn, eller være anonym. Det er det som er det store spørsmålet knyttet opp til denne debattfunksjonen. Konsekvensene kan bli heldige eller uheldige, alt ettersom hvordan man ser på saken.
Hvordan man skal forholde seg til barn og unge i forhold til nettbruk er også et omstridt tema. Post og Teletilsynet har i samarbeid med organisasjonene Redd Barna og BarneVakten utarbeidet egne nettvettregler for den yngre garde. På nettvett.no finner man råd og retningslinjer om hvordan barn og unge bør forholde seg på nettet. Nettvettreglene er basert på at man bør fremstå som anonym, og dette for å sikre personvern og egen sikkerhet. Hovedhensikten er å skjerme de unge fra overgrep, og dette forekommer i mindre grad dersom man fremstår som anonym på nettet.
Argumentene og synspunktene er forskjellige i forhold til hvor vidt man bør framstå med fult navn eller opptre som anonym i nettdebattene. Bør man innføre forhåndsregistrering og fagpersonell som kan sensurere innleggene? Hvordan skal man forholde seg til personvern og eventuelle konsekvenser i fremtiden? Og skal man skille på de unges opptreden på nettet i forhold til de voksnes? Det er mye å tenke på for å få til en ordning som fungerer optimalt, spesielt når holdningene er så sprikende blant de fagkyndige.
Forskning fra 70-tallet frem til i dag viser at anonymitet på nettet fører til en mer uhemmet og uansvarlig oppførsel. Derfor vil dette kunne få flere negative konsekvenser enn dersom man fremstår med fult navn. Useriøsiteten har også lettere for å oppstå dersom man ikke fremstår med eget navn, er det en del som hevder. Nettdebatten kan bli debattens søppelkasse, fordi innholdet kan bli for useriøst.
Debattredaktør Olav Åmås i Aftenposten er av de som er i mot anonymitet i nettdebattene. Åmås trekker frem nettopp dette med seriøsitetsgraden, og at det fort kan oppstå mye urelevant dersom man ikke oppgir eget navn. Derfor mener han at mange nettsteder må jobbe aktivt for å oppnå en mer anstendig debattkultur på internett, ved å avskaffe anonymiteten. Generalsekretær i Norsk Presseforbund Per Edgar Kokkvold støtter Åmås i sine uttalelser. Han mener at nettdebattene vil være verdiløse så lenge folk ikke fremstår med fult navn. Likevel skal det kunne være unntak for de som ønsker å gå til mediene og varsle om ting som er galt. Disse personene skal kunne ha rett til å gjøre dette uten risikoen for å bli forfulgt.
I følge Norsk Presseforbund og pressens siste revisjon av Vær Varsom plakaten, er det ingen ting som tilsier at man må være anonym i debattinnleggene. Det er heller ingen krav om godkjennelse av avisens redaksjonelle.
Redaksjonssjef Jan Thoresen i dagbladet.no har klare meninger om at man bør kunne ha mulighet til å være anonym i nettdebattene. Han mener at det vil oppstå et stort problem dersom anonymiteten fjernes, og det er at 90 % av debattantene vil forsvinne. Dette sier han ut i fra den erfaringen de har gjort ved registrering, da antall innlegg sank drastisk. Han mener at det ikke er noen grunn til å tro at debattene blir noe bedre dersom man tar bort anonymiteten. Det er mange ulike årsaker til at folk ønsker å være anonyme på nettet. Dersom man oppgir navn og sin mening på nettet, vil dette være søkbart i flere tiår fremover. Dette kan få uheldige konsekvenser ved f.eks jobbsøknader. Jan Thoresen sier at dagbladet.no ber folk om å registrere seg. Man velger selv om man ønsker å være anonym ved et ”nickname” eller fremstå offentlig. Dersom debattanter har uønsket oppførsel, og kommer med upassende innlegg, er det mulig å kaste de ut av debattforumet.
Hvordan man skal forholde seg til barn og unge i forhold til nettbruk er også et omstridt tema. Post og Teletilsynet har i samarbeid med organisasjonene Redd Barna og BarneVakten utarbeidet egne nettvettregler for den yngre garde. På nettvett.no finner man råd og retningslinjer om hvordan barn og unge bør forholde seg på nettet. Nettvettreglene er basert på at man bør fremstå som anonym, og dette for å sikre personvern og egen sikkerhet. Hovedhensikten er å skjerme de unge fra overgrep, og dette forekommer i mindre grad dersom man fremstår som anonym på nettet.
SINTEF-forsker Petter Bae Brandtzæg er sterkt imot denne anonymiteten blant barn og unge på nett. Han mener at det kan være direkte farlig å være anonym, og at det kan skjule seg mange utfordringer og problemer rundt dette. Et argument er at dersom man opptrer som anonym, er det sannsynligvis flere som er mer uhemmet og uansvarlig i de meldingene som de skriver. Anonymitet kan være en faktor som bidrar til at folk i større grad skader hverandre, fordi distansen til offeret er mye større. Mange utgir seg for å være noen de ikke er, og sier mye mer enn det de ellers ville gjort dersom begge parter ”så” hverandre gjennom identitet. Det kan for mange også være lettere å ta kontakt med noen andre når de er anonyme, som de kanskje ikke ville gjort ved fult navn.
Ved en oppsummering ser vi at det er mange argumenter både for og imot anonymitet på internett. Hva som er den beste løsningen på sikt, er det delte meninger om. Hvor vidt man skal skille på barn og voksne i forhold til anonymitet eller offentlighet er også et stort spørsmål. Hva mener du ville vært den mest optimale løsningen på dette området?
Kaja Korsvold (2006): ”Verdiløs nettdebatt?" http://www.aftenposten.no/kul_und/article1425763.ece Lastet ned 23.11.10
Marie L. Kleve (2008): ”Farlig for barn å være anonyme på nettet” http://www.dagbladet.no/kultur/2008/10/21/551046.html Lastet ned 23.11.10
Marie L. Kleve (2008): ”Farlig for barn å være anonyme på nettet” http://www.dagbladet.no/kultur/2008/10/21/551046.html Lastet ned 23.11.10
søndag 14. november 2010
Internetts historie
Internett er i dag en integrert del av hverdagen til de fleste av oss. Bruken av internett og dets mangfoldige muligheter har utviklet seg i en rekordfart de siste årene. I følge undersøkelser gjort av Medienorge var det 27 % av den norske befolkningen som brukte internett en gjennomsnittsdag i år 2000. Nyere tall fra 2009, viser at dette tallet har økt til hele 73 % av befolkningen. Det er ingen tvil om at internett har kommet for å bli, og at det stadig blir en større del av hverdagen, med stadig flere muligheter. I dag kan det være utenkelig for mange å se for seg en dag uten internett, men ser vi litt tilbake i tid, var nettet et ukjent fenomen. (Medienorge 2010)
Den første formen for kommunikasjon foregikk gjennom røyksignaler og kodesystemer. Hest og kjerre ble også brukt for å bringe frem budskap. Men det som skulle bli starten på den revolusjonerende teknologiske utviklingen, startet først i 1866. (Spekter 2009)
I 1866 ble det bygget en kommunikasjonskabel mellom USA og England over Atlanterhavet. Dette ble regnet som en av de største teknologiske bragdene i menneskehetens historie. Kommunikasjonskabelen var i bruk i over hundre år, og ga muligheter for raskere kommunikasjon mellom ulike kontinenter. (Spekter 2009)
Italieneren Marconi bidro med noe nytt innenfor den teknologiske utviklingen. I 1907 kom han med ideen om trådløs telekommunikasjon over Atlanteren. Dette var et steg i riktig retning. (Spekter 2009)
Forløperen til dagens internett ble opprettet for det amerikanske forsvaret i 1958. Dette var midt i den kalde krigen. Amerikanerne hadde et ønske om å opprette et nettverk av datamaskiner som ville fungere selv om ett punkt sviktet. (Spekter 2009)
I perioden fra 1968-1980 foregikk den teknologiske utviklingen av internett. Det såkalte Arpanettet ble etablert i 1969. (Wikipedia 2010) Internett var på den tiden et ukjent fenomen, og ingen hadde hørt om en PC før. Forbindelsene gikk på denne tiden mellom stolmaskiner ved universiteter og et forskningsinstitutt. (Spekter 2009)
Internett har vært med på å utgjøre en stor forskjell i hverdagen. Nå er nettet integrert i både arbeidsliv, skole, studier og fritid. Bruken av internett er veldig forskjellig mellom barn og unge sammenlignet med voksne og eldre. Det store innenfor de unges verden har de siste to årene vært nettsamfunn som Facebook, Twitter, Blogg, Nettby, MySpace og Youtube. Den eldre generasjonen bruker nok internett for det meste til jobb, e.post og oppdatering av nyheter. Hvilken effekt internett har på vår oppførsel og levemåte, er det mange meninger om. Internett i et nøtteskall er at ting skjer i en enorm hastighet, og informasjonen sendes ut til flere og flere på samme tidspunkt. Utviklingen skjer i en rekordfart, og hvor vi er om ti år, er det ingen som vet. Er vi i ferd med å isolere oss som datadyr alle sammen, og miste det sosiale fellesskapet, og hvilken innvirkning vil den økende nettbruken få for oss på lengre sikt? Den som holder seg oppdatert på Face vil se…
Kilder
Den første formen for kommunikasjon foregikk gjennom røyksignaler og kodesystemer. Hest og kjerre ble også brukt for å bringe frem budskap. Men det som skulle bli starten på den revolusjonerende teknologiske utviklingen, startet først i 1866. (Spekter 2009)
I 1866 ble det bygget en kommunikasjonskabel mellom USA og England over Atlanterhavet. Dette ble regnet som en av de største teknologiske bragdene i menneskehetens historie. Kommunikasjonskabelen var i bruk i over hundre år, og ga muligheter for raskere kommunikasjon mellom ulike kontinenter. (Spekter 2009)
Italieneren Marconi bidro med noe nytt innenfor den teknologiske utviklingen. I 1907 kom han med ideen om trådløs telekommunikasjon over Atlanteren. Dette var et steg i riktig retning. (Spekter 2009)
Forløperen til dagens internett ble opprettet for det amerikanske forsvaret i 1958. Dette var midt i den kalde krigen. Amerikanerne hadde et ønske om å opprette et nettverk av datamaskiner som ville fungere selv om ett punkt sviktet. (Spekter 2009)
I perioden fra 1968-1980 foregikk den teknologiske utviklingen av internett. Det såkalte Arpanettet ble etablert i 1969. (Wikipedia 2010) Internett var på den tiden et ukjent fenomen, og ingen hadde hørt om en PC før. Forbindelsene gikk på denne tiden mellom stolmaskiner ved universiteter og et forskningsinstitutt. (Spekter 2009)
I 1972 ble nettverket i USA betydelig utviklet. Den første linjen fra USA til et annet land ble tatt i bruk, og linjen sluttet like utenfor Oslo. I følge Jon Bing, professor i rettsinformatikk ved UIO, var Norge langt fremme i internettets utvikling. Derfor var det kanskje ikke tilfeldig at denne linjen sluttet her i landet. (Spekter 2009) 70-tallet er kjent for utviklingen av TCP/IT nettet. (Wikipedia 2010)
På 80-tallet ble internett tatt i bruk i akademiske miljøer verden over. Norge ble tilkoblet Arpanettet i 1982, men det var ikke før i 1990 at internett ble åpent for alle. På 90-tallet kom også Word Wide Web (www). I 1993 kunne vi surfe på nettet, og med dette åpnet det seg en ny verden for mange. Den første kommersielle nettleseren ble etablert i 1994. Dette året ble også de første nettbutikkene og den første nettbanken åpnet, i tillegg til at World Wide Web Consortium (W3C) ble dannet. I 1995 var Rondo det første tv-programmet i Norge som tok i bruk internett. Microsoft lanserte også Internett Explorer dette året, og førte til at PC-er med Windows lett fikk tilgang til web. Det var mange nye ord og uttrykk å forholde seg til for de som bega seg ut på nettet. Eksempler på dette kunne være ord som e-post, HTML, http, hypertekst, bredbånd, web o.s.v. De første søkemotorene kom på plass i 1996. I år 2000 passerer Web over en milliard Web-sider, og suksessen er og forblir et faktum. (Spekter 2009) og (Wikipedia 2010)
Internett har vært med på å utgjøre en stor forskjell i hverdagen. Nå er nettet integrert i både arbeidsliv, skole, studier og fritid. Bruken av internett er veldig forskjellig mellom barn og unge sammenlignet med voksne og eldre. Det store innenfor de unges verden har de siste to årene vært nettsamfunn som Facebook, Twitter, Blogg, Nettby, MySpace og Youtube. Den eldre generasjonen bruker nok internett for det meste til jobb, e.post og oppdatering av nyheter. Hvilken effekt internett har på vår oppførsel og levemåte, er det mange meninger om. Internett i et nøtteskall er at ting skjer i en enorm hastighet, og informasjonen sendes ut til flere og flere på samme tidspunkt. Utviklingen skjer i en rekordfart, og hvor vi er om ti år, er det ingen som vet. Er vi i ferd med å isolere oss som datadyr alle sammen, og miste det sosiale fellesskapet, og hvilken innvirkning vil den økende nettbruken få for oss på lengre sikt? Den som holder seg oppdatert på Face vil se…
Kilder
Medienorge (2010): "Internett-bruk en gjennomsnittlig dag-resultat"
Lastet ned 11.11.2010
Spekter (2009): ”Om internett” http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/480658/
Lastet ned 11.11.2010
Wikipedia (2010): ”Internett” http://no.wikipedia.org/wiki/Internett
Lastet ned 11.11.2010
Kildevurdering
Medienorge er en informasjonssentral som fremstiller resultater fra undersøkelser knyttet til norske media, og baserer seg på andre kilder som f.eks Statistisk Sentralbyrå. Derfor ser jeg på denne kilden som meget troverdig og solid. Medienorge ble opprettet av Kulturdepartementet i 1994, så dette er en pålitelig kilde.
Spekter er et aktualitetsmagasin på NRK, og derfor ser jeg på denne kilden som også meget god og troverdig. Programmet har med seg ulike fagpersoner, professorer og forskere, og derfor blir informasjonen også meget aktuell og solid.
På Wikipedia kan hvem som helst gå inn og redigere, og derfor kan man kanskje tenke at dette kan være en litt mer usikker kilde. Denne nettsiden har eksistert en del år, og regnes faktisk som en av de sikreste søkemotorene nå i dag. Man kan jo selv vurdere om informasjonen er relevant og høres riktig ut, og i alle tilfeller jeg har brukt Wikipedia, har informasjonen stemt med andre kilder jeg har sammenlignet med. Derfor velger jeg å bruke denne siden som en sikker kilde.
mandag 11. oktober 2010
Filmatiske virkemidler
I denne oppgaven skal jeg ta for meg de filmatiske virkemidlene lyd, lys, klipping, bildevinkler, bildeutsnitt og kamerabevegelser i en filmsnutt fra klassikeren Mamma Mia fra 2008.
Lyd: Mamma Mia er en film inspirert av sangene til den svenske sanggruppa ABBA, og bygger på det meget kjente teaterstykket med same navn. Derfor er det meget naturlig at musikken er et av de viktigste virkemidlene i denne filmen. Sangen passer også inn i handlingen, ved at en del av handlingen faktisk foregår gjennom disse sangene. Filmsnutten jeg har valgt ut er sangen "Lay All Your Love On Me" er et godt eksempel på hvordan sangene inngår som en del av filmens handling.
Lys: Filmingen foregår ute, og vi ser gjennom de varme, klare fargene at handlingen foregår i et typisk middelhavsklima. Som publikum kan vi ikke se om det er brukt noe ekstra lys, men det ser mest ut som at kun dagslys er brukt gjennom denne sangen.
Klipping- montasje: Klippetempoet passer med takten i musikken. Det er også klippet i en bra helhet, ettersom tagningene glir fint over i hverandre, og man ikke merker noe hakking eller ujevne overganger.
Bildevinkler: Etter tre sekunder ser vi at Sophies kjæreste er filmet i froskeperspektiv, noe som gjør at han fremstår som hennes helt eller ”Gud”. Dette gjentas også et par ganger til i løpet av denne sangen. Ellers foregår mesteparten av filmsnutten i normalperspektiv.
Bildeutsnitt: Det er stor variasjon i bruken av bildeutsnitt. Dette har den virkning av at handlingen blir veldig levende, og at det ikke blir kjedelig. Likevel vil jeg si at bildeutsnittet halvnær er mye brukt i denne sangen, og fokuset er på de to forelskede. For å uttrykke og forsterke følelser og reaksjoner brukes nærbilder, som vi kan se et eksempel på etter 1 min og 25 sek.
Kamerabevegelser: Det er en del bruk av zoom, noe som fører til at vi kommer tettere inn på personene, og lettere kan lese deres følelser og uttrykk. Kjøring er det mye av på dette filmklippet, da et eksempel på dette er når vi kun ser Sophie etter ca 43 sek. Vi kan også se bruk av tilting, f.eks etter 58 sek.
Kilder:
Youtube (2010) http://www.youtube.com/watch?v=Cisy66f4ONo Lastet ned 11.10.2010
Lyd: Mamma Mia er en film inspirert av sangene til den svenske sanggruppa ABBA, og bygger på det meget kjente teaterstykket med same navn. Derfor er det meget naturlig at musikken er et av de viktigste virkemidlene i denne filmen. Sangen passer også inn i handlingen, ved at en del av handlingen faktisk foregår gjennom disse sangene. Filmsnutten jeg har valgt ut er sangen "Lay All Your Love On Me" er et godt eksempel på hvordan sangene inngår som en del av filmens handling.
Lys: Filmingen foregår ute, og vi ser gjennom de varme, klare fargene at handlingen foregår i et typisk middelhavsklima. Som publikum kan vi ikke se om det er brukt noe ekstra lys, men det ser mest ut som at kun dagslys er brukt gjennom denne sangen.
Klipping- montasje: Klippetempoet passer med takten i musikken. Det er også klippet i en bra helhet, ettersom tagningene glir fint over i hverandre, og man ikke merker noe hakking eller ujevne overganger.
Bildevinkler: Etter tre sekunder ser vi at Sophies kjæreste er filmet i froskeperspektiv, noe som gjør at han fremstår som hennes helt eller ”Gud”. Dette gjentas også et par ganger til i løpet av denne sangen. Ellers foregår mesteparten av filmsnutten i normalperspektiv.
Bildeutsnitt: Det er stor variasjon i bruken av bildeutsnitt. Dette har den virkning av at handlingen blir veldig levende, og at det ikke blir kjedelig. Likevel vil jeg si at bildeutsnittet halvnær er mye brukt i denne sangen, og fokuset er på de to forelskede. For å uttrykke og forsterke følelser og reaksjoner brukes nærbilder, som vi kan se et eksempel på etter 1 min og 25 sek.
Kamerabevegelser: Det er en del bruk av zoom, noe som fører til at vi kommer tettere inn på personene, og lettere kan lese deres følelser og uttrykk. Kjøring er det mye av på dette filmklippet, da et eksempel på dette er når vi kun ser Sophie etter ca 43 sek. Vi kan også se bruk av tilting, f.eks etter 58 sek.
Kilder:
Youtube (2010) http://www.youtube.com/watch?v=Cisy66f4ONo Lastet ned 11.10.2010
torsdag 7. oktober 2010
Dogme 95
Filmepoken
I forbindelse med filmens hundreårsjubileum i 1995, oppstod det en ny retning innenfor filmverden. Dogme 95 var en bevegelse dannet av en gruppe danske regissører, som skulle bringe nytt liv inn i filmkunsten. Dette konseptet ble introdusert under filmfestivalen i Cannes dette året, med Lars von Trier og Thomas Vinterberg i spissen. Filmindustriens effektbruk skulle minimaliseres, da fokuset heller skulle ligge på selve historien i filmen samt skuespillernes prestasjoner. Det ble laget dogmeregler for å sette på plass de filmatiske fortellerelementene. Synspunktene rundt denne type film har vært både positive og negative, da noen mente at dette var amatøraktig mens andre så på det som et mesterverk.
Dogmereglene
1. Opptakene skal skje på stedet, da det er strengt forbudt å filme i studio. Rekvisitter kan ikke medbringes på opptaksstedet. Dersom det er nødvendig med spesielle rekvisitter, må man velge et egnet innspillingssted der rekvisitten eksisterer.
2. Det må aldri produseres lyd separat fra bilder eller omvendt. Dersom musikk ikke dukker opp på innspillingsstedet, skal det ikke brukes.
3. Håndholdt kamera er påbudt, og det er ikke mulig å bruke stativ.
4. Filmen skal være i farger, og ekstra lyssetting er ulovlig.
5. Det er forbudt å bruke optisk ekstrautstyr, manipulering og filtre.
6. Filmen skal ikke inneholde overnaturlig handling og action. Det skal ikke forekomme noen form for våpen, vold og mord.
7. Filmen skal finne sted her og nå, det vil si at det ikke er mulig å forflytte seg i tid og rom.
8. Det er ikke akseptabelt med sjangerfilm.
9. Filmformatet skal være Academy 35mm.
10. Ettersom regissøren ikke er kunstner, skal vedkommende heller ikke krediteres.
Film og filmskaper
Den danske filmregissøren Thomas Vinterberg var skaperen av den første dogmefilmen Festen (1998). Filmen handler om en familiefest, der mye fortrengt blir lagt fram på bordet. Med håndholdt kamera og uten ekstra filmeffekter er dette et godt eksempel på hvordan filmen ble skapt ut i fra de ti dogmereglene. Filmen ble en stor suksess og vant jury-prisen under filmfestivalen i Cannes i 1998.
Kilder
Anonym (2010) ”Dogmefilm”
http://no.wikipedia.org/wiki/Dogmefilm Lastet ned 29.9.2010
Anonym (2010) ”Thomas Vinterberg”
http://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Vinterberg Lastet ned 29.9.2010
Asbjørnsen, Dag (2007): Mediemøter2 – mediefag for videregående skole, H. Aschehoug & Co.
Kristiansen, Mads (2009): “Dogme 95 – hvorfor dogme ?”
http://www-ia.hiof.no/~madsk/txt/Dogme%2095_%20hvorfor%20dogme95.pdf Lastet ned 01.10.2010
torsdag 11. februar 2010
Fremtidens svar
Medieklassen har i vinter publisert en egen klasseavis, med navnet Fremtidens svar. Målgruppen er rettet mot de unge, og avisen tar opp temaer under kategoriene sport, kultur, nyheter og litt av hvert. Da er det bare en ting som gjenstår å si, les og lær ;)
lørdag 6. februar 2010
Ung i sentrum
Kongsberg er en by som i dag består av omtrent 24 000 innbyggere, og flere skal det bli. Innen 2025 forventes innbyggertallet å ha steget til hele 35 000. Utviklingen av Kongsberg sentrum har derfor vært på den politiske dagsorden det siste året. Forslagene er mange, men de unges stemme har vært sterkt savnet i denne debatten. På grunnlag av dette har vi i medieklassen valgt å lage bildefortellinger som representerer de unges syn på denne saken.
Med utgangspunkt i bilder ville vi altså formidle noen positive sider ved ungdomstilbudene i byen, men også komme med forslag til forbedringer. Vi plukket ut 10 bilder, som skulle bære fortellingen. Ved hvert bilde sies det også et ord, som er med på å forsterke budskapet. Filmen er basert på en dialog mellom to ungdommer, som samtaler om Kongsberg. På den måten ser vi byen fra to forskjellige perspektiv, både positivt og negativt. Spørsmålet som går igjen er ”sover den?”, da dette tilsvarer byen som sover. ”Det er på tide å vekke den nå..”
Vi kan med dette bekrefte det kjente ordtaket ”bilder sier oss mer enn tusen ord”. Det er bildene som bærer budskapet vi ønsker å formidle, selv om vi i tillegg har brukt lyd for å forsterke det vi ønsker å formidle. Et bilde kan sammenlignes med et ansiktsuttrykk, man trenger ikke bruke ord, vi kan tolke kun ved hjelp av øynene i mange sammenhenger.
Mediene domineres i stor grad av bilder, og det er vanskelig å tenke seg en avis eller et ukeblad uten bilder. Bildene er med på å fange vår oppmerksomhet og interesse. Dersom man leser en avis, er det ofte bildet som får oss ti å stoppe opp og fanger oppmerksomhet mot teksten. Det er bildene vi husker, ikke nødvendigvis den informasjonen vi leser eller hører.
torsdag 7. januar 2010
Oppsummering 1. termin!
Det første halvåret med faget Medie og Informasjonskunnskap har absolutt svart til forventningene. Jeg innledet skoleåret med noen ønsker, som å kunne utfordre og bruke mine muntlige og skriftlige ferdigheter gjennom ulike kommunikasjonsformer. Selve faget går jo ut på nettopp dette, og jeg kan se tilbake på en spennende og krevende termin, med mange positive opplevelser og utfordringer.
Kort oppsummert har vi blant annet vært innom VOKI, der vi skulle presentere oss selv gjennom et digitalt verktøy. Dette var også en gylden anledning til å bli bedre kjent med klassens elever.
Våre medievaner var det første temaet vi var innom, og jeg sitter igjen med mye relevant kunnskap innenfor dette temaet, og føler at læringen har vært med på å bevisstgjøre den enorme teknologiske utviklingen vi er en del av. I løpet av denne perioden kom det fram en del aha-opplevelser, i forhold til utviklingen som statistikkene viste oss.
Videre tok vi for oss tema kommunikasjon, og ja kommunikasjon er viktigere enn noen gang. Gjennom kommunikasjon kan de fleste problemer løses, og det er det som er selve nøkkelen her i livet.
Nyheter er en del av pensum, noe vi bygget oss opp med gjennom fakta og kunnskap. Resultatet ble en nyhetsanalyse, og også her lærte jeg en masse. Vi har også hatt mye fokus på presseetikk, en vesentlig del av journalistenes hverdag. Aldri før har vi vært omringet av så mye nyheter og reklame. Det er viktig å være kritisk til det en hører og ikke ta alt for gitt. Med sunn fornuft og litt ballast i bunn, kan man vurdere det man hører på en fornuftig måte.
Terminens siste hovedemne var avis, og vi har vært i gjennom alt fra avisens historie, avisstruktur, presseetikk, og endte opp med vår egen klasseavis. Her fikk vi en smakebit av journalistenes hverdag, og produktet blir publisert offentlig på nettet, spennende!
I 10 uker har vi holdt på med søkeoppgaver, der vi har lært oss ulike søkestrategier. Personlig har jeg hatt godt utbytte av dette, ettersom jeg har lært meg metoder for å sortere og forbedre søkene på internett. Når det er sagt fikk jeg ikke så stor utbytte av de siste oppgavene, for meg gjaldt det bare å knekke den koden, som gjorde at jeg effektiviserte søkingen. Dette oppnådde jeg etter noen søkeoppgaver.
Skolepulsen er en side på skolens hjemmeside, der vi har fått være ”journalister”, og skrevet om noe aktuelt fra skolen. Dette var en spennende oppgave, der vi måtte tenke kreativt og samarbeide med en annen medelev.
Alt i alt har dette vært et utrolig spennende og morsomt halvår, med mange kreative utfordringer og løsninger. Med en svært dyktig lærer som gjør undervisningen variert og motiverende, er dette et fag jeg virkelig gleder meg til å jobbe videre med!
Kort oppsummert har vi blant annet vært innom VOKI, der vi skulle presentere oss selv gjennom et digitalt verktøy. Dette var også en gylden anledning til å bli bedre kjent med klassens elever.
Våre medievaner var det første temaet vi var innom, og jeg sitter igjen med mye relevant kunnskap innenfor dette temaet, og føler at læringen har vært med på å bevisstgjøre den enorme teknologiske utviklingen vi er en del av. I løpet av denne perioden kom det fram en del aha-opplevelser, i forhold til utviklingen som statistikkene viste oss.
Videre tok vi for oss tema kommunikasjon, og ja kommunikasjon er viktigere enn noen gang. Gjennom kommunikasjon kan de fleste problemer løses, og det er det som er selve nøkkelen her i livet.
Nyheter er en del av pensum, noe vi bygget oss opp med gjennom fakta og kunnskap. Resultatet ble en nyhetsanalyse, og også her lærte jeg en masse. Vi har også hatt mye fokus på presseetikk, en vesentlig del av journalistenes hverdag. Aldri før har vi vært omringet av så mye nyheter og reklame. Det er viktig å være kritisk til det en hører og ikke ta alt for gitt. Med sunn fornuft og litt ballast i bunn, kan man vurdere det man hører på en fornuftig måte.
Terminens siste hovedemne var avis, og vi har vært i gjennom alt fra avisens historie, avisstruktur, presseetikk, og endte opp med vår egen klasseavis. Her fikk vi en smakebit av journalistenes hverdag, og produktet blir publisert offentlig på nettet, spennende!
I 10 uker har vi holdt på med søkeoppgaver, der vi har lært oss ulike søkestrategier. Personlig har jeg hatt godt utbytte av dette, ettersom jeg har lært meg metoder for å sortere og forbedre søkene på internett. Når det er sagt fikk jeg ikke så stor utbytte av de siste oppgavene, for meg gjaldt det bare å knekke den koden, som gjorde at jeg effektiviserte søkingen. Dette oppnådde jeg etter noen søkeoppgaver.
Skolepulsen er en side på skolens hjemmeside, der vi har fått være ”journalister”, og skrevet om noe aktuelt fra skolen. Dette var en spennende oppgave, der vi måtte tenke kreativt og samarbeide med en annen medelev.
Alt i alt har dette vært et utrolig spennende og morsomt halvår, med mange kreative utfordringer og løsninger. Med en svært dyktig lærer som gjør undervisningen variert og motiverende, er dette et fag jeg virkelig gleder meg til å jobbe videre med!
onsdag 18. november 2009
Presse-etikk
Daglig utsettes journalister for utfordringer rundt pressens etiske regler. Hvor går egentlig grensen og hva kan lovlig publiseres? Pressens Faglige Utvalg (PFU) har utarbeidet Vær varsom-plakaten, som sier noe om nettopp dette. Likevel skjer det jevnlig brudd på en del av disse paragrafene. Dagbladet er en av avisene som nylig har gjort en kjempetabbe og fått tydelig tilbakemeldinger.
Dagbladets hovedoppslag lyste opp hele førstesiden med tittelen: ”NN(siktedes fornavn) (18) drepte vennen Oda (15). Bildet er tatt fra Skaun ungdomsskole der flagget er heiset på halv stang. I tillegg er det innfelt et bilde av den siktede. På dagbladets hjemmeside, har de også gått ut med fult navn, og personvern er overhodet ikke tatt hensyn til.
Elevrådet ved Orkdal videregående skole har reagert på saken med et leserinnlegg, der de poengterer deres fortvilelse i forhold til brudd på diverse paragrafer. De er dypt ulykkelige etter tragedien, og i tillegg møtes de med manglende forståelse og kraftig overtramp fra Dagbladet. Samtidig rettes det kritikk mot media generelt, og en sterk oppfordring til å sette hovedfokus på personvern i alle saker som publiseres.
Leserinnlegget avslutter med følgende spørsmål:” Her er det elevene som må belære en riksdekkende avis om presseetikk. Burde ikke være motsatt?” I følge mitt syn på medienes rolle i samfunnet, er jeg klart enig i at dette spørsmålet absolutt er aktuelt. I følge PFU var det 277 klagesaker som ble meldt inn i 2008, og hva forteller dette oss? Jo, at alt for mange journalister bryter diverse paragrafer. En paragraf som er brutt, er en for mye. En ting er de konsekvensene journalistene selv får, og at avisen får dårligere tillit, og mister lesere. En annen ting er de menneskene som har fått resten av livet sitt ødelagt, fordi pressen ikke har holdt seg til visse regler. Bør strafferammene være annerledes, og er det riktig at mediene skal kunne være med på å ødelegge mennesker på denne måten?
Dagbladets hovedoppslag lyste opp hele førstesiden med tittelen: ”NN(siktedes fornavn) (18) drepte vennen Oda (15). Bildet er tatt fra Skaun ungdomsskole der flagget er heiset på halv stang. I tillegg er det innfelt et bilde av den siktede. På dagbladets hjemmeside, har de også gått ut med fult navn, og personvern er overhodet ikke tatt hensyn til.
Elevrådet ved Orkdal videregående skole har reagert på saken med et leserinnlegg, der de poengterer deres fortvilelse i forhold til brudd på diverse paragrafer. De er dypt ulykkelige etter tragedien, og i tillegg møtes de med manglende forståelse og kraftig overtramp fra Dagbladet. Samtidig rettes det kritikk mot media generelt, og en sterk oppfordring til å sette hovedfokus på personvern i alle saker som publiseres.
Leserinnlegget avslutter med følgende spørsmål:” Her er det elevene som må belære en riksdekkende avis om presseetikk. Burde ikke være motsatt?” I følge mitt syn på medienes rolle i samfunnet, er jeg klart enig i at dette spørsmålet absolutt er aktuelt. I følge PFU var det 277 klagesaker som ble meldt inn i 2008, og hva forteller dette oss? Jo, at alt for mange journalister bryter diverse paragrafer. En paragraf som er brutt, er en for mye. En ting er de konsekvensene journalistene selv får, og at avisen får dårligere tillit, og mister lesere. En annen ting er de menneskene som har fått resten av livet sitt ødelagt, fordi pressen ikke har holdt seg til visse regler. Bør strafferammene være annerledes, og er det riktig at mediene skal kunne være med på å ødelegge mennesker på denne måten?
lørdag 17. oktober 2009
Tid for vaksinasjon?
Denne uken kom den første forsendelsen av svineinfluensa-vaksinen Pandemrix til Norge. Allerede fra neste uke av, vil de første personene være rustet mot sykdommen. Dersom mellom en tredjedel og halvparten av landets befolkning vaksineres, kan det forhåpentligvis være nok til å stoppe pandemien i Norge, mener helsemyndighetene. Men det store spørsmålet er, hvem skal ta vaksinen, og hvilke bivirkninger kan den eventuelt føre til i verste fall? Valget er vanskelig, det er det ingen tvil om! Norge har bestilt 9.4 millioner doser av H1N1-vaksinen, altså dobbel dose til hele befolkningen. Hver kommune skal organisere vaksinasjon til sine innbyggere. Vaksinene blir kjørt ut til kommunene i begynnelsen av neste uke. Vaksinen skal være gratis, men man må likevel betale en egenandel på 50 kr. Foreløpig anbefales det dobbel dose i Norge, tatt med tre ukers mellomrom. Studier kan tyde på at én dose kan gi tilstrekkelig beskyttelse for voksne. Folkehelseinstituttet vil avvente nye data, før de gir en endelig anbefaling på dosering.
Helsepersonell og de som er innenfor risikogruppene prioriteres først. Folk som faller innenfor risikogruppene er de med: alvorlig sykdomsforløp i alderen 3-64 år, kroniske luftveissykdommer, kroniske hjerte/karsykdommer, nedsatt forsvar mot infeksjoner, diabetes type 1 og 2, kronisk nyresvikt, kronisk leversvikt eller svært alvorlig fedme. Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen kom med følgende: ”Vi anbefaler sterkt personer i risikogruppene og helsepersonell å vaksinere seg. Vi har ikke tatt stilling til om vi sterkt vil anbefale vaksinering av hele befolkningen.”
Gravide kvinner har vært et omdiskutert tema i denne perioden. Hvor vidt de skal vaksineres, og hvilke bivirkninger den eventuelt vil bringe med seg, er det stor usikkerhet om. Årsaken til den store usikkerheten, er at vaksinen inneholder et tileggstoff, som ikke er blitt testet på gravide. Nå anbefales alle gravide i andre og tredje trimester om å ta denne vaksinen. Gravide i første trimester med risiko for alvorlig sykdomsforløp kan også få tilbud om vaksine etter nærmere vurdering. Samtidig advarer en norsk professor gravide mot Pandemrix.
Flere andre europeiske land, som Tyskland og Frankrike er svært skeptiske til den norske vaksinevarianten, med tanke på at den inneholder tilsetningsstoffer som blant annet kvikksølv. Dette stoffet eksisterer ikke lenger i vanlige norske vaksiner, men svineinfluensa-vaksinen er et unntak. Dette er en av hovedårsakene til at mange er skeptiske til vaksinen, med tanke på eventuelle alvorlige bivirkninger den kan føre med seg.
”Denne vaksinen vil redde liv i Norge” mener Bjørn Iversen, overlege i folkehelseinstituttet. Han har forståelse av at mange er skeptiske til vaksinene, men håper likevel at mange vil benytte seg av tilbudet om å ta den.
Denne nyheten dekker følgende nyhetskriterier: Aktualitet, vesentlighet, nærhet, konflikt, elitepersoner og nyhetsterskelen er svært høy.
onsdag 23. september 2009
Mediestrategi til Stortingsvalget 09
Hvordan man skal løse koden for å nå ut til ungdom i forbindelse med Stortingsvalget, kan være en krevende oppgave. Internett er en sikker vinner for å formidle et budskap til de unge, men hvordan man velger å bruke de ulike kanalene, har stor betydning for hvordan budskapet blir mottatt.Arbeiderpartiet gikk av med seieren i årets Stortingsvalg, og Jens Stoltenberg fortsetter i sin jobb som partileder og statsminister. Kanskje var det takket være et godt forarbeid med fokus på gunstige formidlingsmetoder? De har i hvert fall oppnådd et mål, for budskapet har nådd fram til store deler av befolkningen. Som Jens Stoltenberg sa: ”Politikk handler om å sette store mål – og om å ha evnen til å nå dem.”
”Alle skal med”. Slik lyder Arbeiderpartiets slagord. De har valgt å være der velgerne er, for å få tilbakemeldinger på deres synspunkter og politikk. Derfor har de brukt kanaler som Facebook, Twitter, YouTube, Flickr og blogg.
Arbeiderpartiet kommer godt ut når det gjelder hjemmesider. Beskrevet med tre ord, vil jeg si at siden er oversiktelig, informativ og innbydende. I tillegg finner man også lenker til andre kanaler som blogg, Twitter, Facebook, Flick og YouTube nederst på siden. Dette er med på å skape en fin helhet, der en kan linke seg videre for å hente mer informasjon. Siden inneholder også en web-tv, der man kan se ulike snutter i forbindelse med valget. Arbeiderpartiet.no har vunnet en rekke priser, og konklusjonen ble ”Ap’s web-tv og bruken av eksterne plattformer stiller i særklasse. ”
AUF er Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon, som framstår som landets største politiske organisasjon for unge. Deres hjemmeside er bygget opp på en kreativ måte, som trekker til seg ungdom. I likhet med Arbeiderpartiets hjemmeside, er denne siden også informativ, oversiktelig og innbydende. Designet er mer tilpasset de unge, og linker til de sosiale mediene som Facebook, Twitter, Flickr og YouTube representerer siden.
Statsminister og partileder Jens Stoltenberg, har siden 2008 vært å finne på Facebook. Han har opprettet en tilhengergruppe, der han har oppfordret folk til å komme med innspill og delta i debatten. Stolenberg skriver jevnlig på veggen for å oppdaterer folket, samtidig som han svarer på en rekke spørsmål som blir sendt inn av tilhengerne. På hans profil ligger det også personlig informasjon, bilder, videoer, linker samt den storstilte kampanjen ”Hva er viktig for deg”. Jeg vil si at Jens har fått maksimalt ut denne kanalen, og her er målgruppen rettet spesielt mot de unge, men også mot andre Facebook-brukere.
Bloggen til Jens Stoltenberg er preget av hans politiske ståsted, der han tar opp sentrale temaer i forbindelse med valget. Språket er engasjerende og saklig. Målgruppen er nok mest rettet mot de unge, som er den ledende gruppen innenfor blogg. Når det er sagt, kan selvfølgelig de eldre også få et godt utbytte av å lese denne bloggen.
Arbeiderpartiet er også oppdaterte på Twitter , Flickr, YouTube og ARK. Deres hensikt er å kunne spre et budskap rask, og nå ut til flest mulig. Det er mange i Arbeiderpartiet som benytter seg av Twitter, og på Flickr deler de nedlastningsbare bilder fra arrangementer og samlinger. Partiet har vært å finne på YouTube siden 2005, og det har siden den gang blitt vist over 190 000 snutter. ARK er deres web-tv, der det er lagt vekt på at alle typer brukere raskt og enkelt skal kunne dele videoene på egne nettsider.
For å kunne nå ut til ungdom med sitt budskap, bør man bruke internett på en smart måte. Det er enkelte kanaler som spesielt er rettet mot ungdom, og jeg tenker da på Facebook, YouTube, Twitter, Flickr og blogger. Målet til et parti bør være å kunne formidle buskap som skal nå fram til flest mulige, og da er det nødvendig å bruke ulike sosiale plattformer. En god innstilling er å være der velgerne er, for å få tilbakemeldinger på deres synspunkter og politikk. Ungdommens medievaner avviker fra de eldre generasjonene, og for å engasjere de yngre, er det viktig å treffe de der de er. For å fange deres interesse, er det viktig for et parti å legge til rette for ungdom ut i fra hvor de befinner seg. Ettersom mange unge bruker nettstedene som nevnt innledningsvis, er det lønnsomt for et parti å formidle deres budskap gjennom disse kanalene. Formidlingen til ungdom, bør kanskje være litt mindre høytidlig og formell, i forhold til hvordan man overfører et budskap til de eldre. Ungdom vil nok være lettere mottakelig ved bruk av denne metoden. Internett er veldig gunstig for å spre buskap på en rask måte, hvis man klarer å treffe mottakerne på riktig sted.
onsdag 9. september 2009
Våre medievaner
Dagens samfunn er preget av en teknologisk tid, der ulike medier utgjør en stor del av hverdagen. Kommunikasjon er ikke lenger bare vanlige samtaler, men det har utviklet seg til noe større, og mulighetene i dag er mange. Alle er vi brukere av forskjellige type medier, men i hvilken grad og hvilke type medier varierer mellom ulike kjønn og aldersgrupper. Mediene holder oss oppdaterte og informerte, men er også med på å påvirke oss, både positivt og negativt. Nordiske medieundersøkelser viser til at omtrent en fjerdedel av døgnets timer brukes til ulike medier. Dette tilsvarer gjennomsnittlig seks til sju timer per dag. I denne sammenheng er det snakk om massemedier. Dette er midler for massekommunikasjon, som gjør det mulig å spre et budskap til mange mennesker på kort tid. De tradisjonelle mediene vi først og fremst tenker på er ofte avis, radio og tv, men vi kan også nevne ukeblader, musikk, film, bøker og internett.
Ungdom blir ofte betegnet som den ledende gruppen innenfor mediebruk. Noe av det som særpreger de unges mediebruk i dag, er blant annet bruken av nye medier. Wikipedia definerer dette som ”en beskrivelse av former for elektronisk kommunikasjon, gjort tilgjengelig av datateknologi”. Medier som faller innenfor denne kategorien, er blant annet nettsider, blogger, e-post og mobiltelefoni.
Det som er typisk for ungdom i dag, er at uansett hvor de befinner seg bruker de en eller annen form for medier, enten det være seg mobil, musikk, pc e.l. Det er sjelden du treffer en ungdom som ikke har brukt noen form for medier i løpet av det siste døgnet.
Blant dagens ungdom er mobiltelefonen en vesentlig del av hverdagen, og kan i mange tilfeller betraktes som den dyrebare skatt. Med mobiltelefon er du tilgjengelig hvor som helst og når som helst. Internett ser ut til å være det mest brukte mediet blant ungdom, der bruken hovedsakelig går til diverse underholdning. Typisk for gutter er at de bruker mye tid på spill og musikk, mens jenter ofte bruker nettet til film, musikk og chat. Ved siden av dette kommer også internett til nytte gjennom skolearbeid og innhenting av all type informasjon. Færre og færre leser aviser i papirutgave, fordi alt er tilgjengelig på nettet.
Norsk mediebarometer viser en utvikling av våre medievaner, og hvordan mediene er med på og styre hverdagen til mange. Noen ser på denne utviklingen som positiv, mens andre mener det motsatte. Hvordan mediene skal kunne være med på å styre deg og dine holdninger, er det du som må bestemme. Stå for egne meninger, og sett dine egne begrensninger. Det er du som må gjøre dine egne beslutninger, og ta dine egne valg.
onsdag 2. september 2009
Velkommen til min fagblogg
Hei! Velkommen til min fagblogg i medie- og informasjonskunnskap. Denne bloggen vil inneholde fagtekster og evt. annet arbeid som jeg produserer i dette faget. Medie- og informasjonskunnskap høres innbydende og spennende ut i seg selv, og jeg har selvfølgelig gjort meg opp noen tanker om hva jeg forventer å få ut av faget.
Jeg har alltid vært glad i å uttrykke meg både muntlig og skriftlig, og håper derfor på å kunne utvikle og få glede av dette gjennom ulike kommunikasjonsmetoder i faget. I tillegg ønsker jeg å kunne få et innblikk i journalistenes hverdag og andre yrker innenfor mediebransjen.
Som i alle andre fag, er det også her listet opp en rekke kompetansemål, deriblant kommunikasjon. Og det er nettopp dette ordet som jeg først og fremst forbinder med dette faget. Det er nemlig kommunikasjon som er nøkkelen her i livet. Kommunikasjon åpner dører til en større verden...
Abonner på:
Innlegg (Atom)
