Fremtidens svar

Medieklassen har i vinter publisert en egen klasseavis, med navnet Fremtidens svar. Målgruppen er rettet mot de unge, og avisen tar opp temaer under kategoriene sport, kultur, nyheter og litt av hvert. Da er det bare en ting som gjenstår å si, les og lær ;)

Ung i sentrum

Kongsberg er en by som i dag består av omtrent 24 000 innbyggere, og flere skal det bli. Innen 2025 forventes innbyggertallet å ha steget til hele 35 000. Utviklingen av Kongsberg sentrum har derfor vært på den politiske dagsorden det siste året. Forslagene er mange, men de unges stemme har vært sterkt savnet i denne debatten. På grunnlag av dette har vi i medieklassen valgt å lage bildefortellinger som representerer de unges syn på denne saken.

Med utgangspunkt i bilder ville vi altså formidle noen positive sider ved ungdomstilbudene i byen, men også komme med forslag til forbedringer. Vi plukket ut 10 bilder, som skulle bære fortellingen. Ved hvert bilde sies det også et ord, som er med på å forsterke budskapet. Filmen er basert på en dialog mellom to ungdommer, som samtaler om Kongsberg. På den måten ser vi byen fra to forskjellige perspektiv, både positivt og negativt. Spørsmålet som går igjen er ”sover den?”, da dette tilsvarer byen som sover. ”Det er på tide å vekke den nå..”

Vi kan med dette bekrefte det kjente ordtaket ”bilder sier oss mer enn tusen ord”. Det er bildene som bærer budskapet vi ønsker å formidle, selv om vi i tillegg har brukt lyd for å forsterke det vi ønsker å formidle. Et bilde kan sammenlignes med et ansiktsuttrykk, man trenger ikke bruke ord, vi kan tolke kun ved hjelp av øynene i mange sammenhenger.

Mediene domineres i stor grad av bilder, og det er vanskelig å tenke seg en avis eller et ukeblad uten bilder. Bildene er med på å fange vår oppmerksomhet og interesse. Dersom man leser en avis, er det ofte bildet som får oss ti å stoppe opp og fanger oppmerksomhet mot teksten. Det er bildene vi husker, ikke nødvendigvis den informasjonen vi leser eller hører.

Oppsummering 1. termin!

Det første halvåret med faget Medie og Informasjonskunnskap har absolutt svart til forventningene. Jeg innledet skoleåret med noen ønsker, som å kunne utfordre og bruke mine muntlige og skriftlige ferdigheter gjennom ulike kommunikasjonsformer. Selve faget går jo ut på nettopp dette, og jeg kan se tilbake på en spennende og krevende termin, med mange positive opplevelser og utfordringer.

Kort oppsummert har vi blant annet vært innom VOKI, der vi skulle presentere oss selv gjennom et digitalt verktøy. Dette var også en gylden anledning til å bli bedre kjent med klassens elever.

Våre medievaner var det første temaet vi var innom, og jeg sitter igjen med mye relevant kunnskap innenfor dette temaet, og føler at læringen har vært med på å bevisstgjøre den enorme teknologiske utviklingen vi er en del av. I løpet av denne perioden kom det fram en del aha-opplevelser, i forhold til utviklingen som statistikkene viste oss.

Videre tok vi for oss tema kommunikasjon, og ja kommunikasjon er viktigere enn noen gang. Gjennom kommunikasjon kan de fleste problemer løses, og det er det som er selve nøkkelen her i livet.

Nyheter er en del av pensum, noe vi bygget oss opp med gjennom fakta og kunnskap. Resultatet ble en nyhetsanalyse, og også her lærte jeg en masse. Vi har også hatt mye fokus på presseetikk, en vesentlig del av journalistenes hverdag. Aldri før har vi vært omringet av så mye nyheter og reklame. Det er viktig å være kritisk til det en hører og ikke ta alt for gitt. Med sunn fornuft og litt ballast i bunn, kan man vurdere det man hører på en fornuftig måte.

Terminens siste hovedemne var avis, og vi har vært i gjennom alt fra avisens historie, avisstruktur, presseetikk, og endte opp med vår egen klasseavis. Her fikk vi en smakebit av journalistenes hverdag, og produktet blir publisert offentlig på nettet, spennende!
I 10 uker har vi holdt på med søkeoppgaver, der vi har lært oss ulike søkestrategier. Personlig har jeg hatt godt utbytte av dette, ettersom jeg har lært meg metoder for å sortere og forbedre søkene på internett. Når det er sagt fikk jeg ikke så stor utbytte av de siste oppgavene, for meg gjaldt det bare å knekke den koden, som gjorde at jeg effektiviserte søkingen. Dette oppnådde jeg etter noen søkeoppgaver.

Skolepulsen er en side på skolens hjemmeside, der vi har fått være ”journalister”, og skrevet om noe aktuelt fra skolen. Dette var en spennende oppgave, der vi måtte tenke kreativt og samarbeide med en annen medelev.

Alt i alt har dette vært et utrolig spennende og morsomt halvår, med mange kreative utfordringer og løsninger. Med en svært dyktig lærer som gjør undervisningen variert og motiverende, er dette et fag jeg virkelig gleder meg til å jobbe videre med!

Presse-etikk

Daglig utsettes journalister for utfordringer rundt pressens etiske regler. Hvor går egentlig grensen og hva kan lovlig publiseres? Pressens Faglige Utvalg (PFU) har utarbeidet Vær varsom-plakaten, som sier noe om nettopp dette. Likevel skjer det jevnlig brudd på en del av disse paragrafene. Dagbladet er en av avisene som nylig har gjort en kjempetabbe og fått tydelig tilbakemeldinger.

Dagbladets hovedoppslag lyste opp hele førstesiden med tittelen: ”NN(siktedes fornavn) (18) drepte vennen Oda (15). Bildet er tatt fra Skaun ungdomsskole der flagget er heiset på halv stang. I tillegg er det innfelt et bilde av den siktede. På dagbladets hjemmeside, har de også gått ut med fult navn, og personvern er overhodet ikke tatt hensyn til.

Elevrådet ved Orkdal videregående skole har reagert på saken med et leserinnlegg, der de poengterer deres fortvilelse i forhold til brudd på diverse paragrafer. De er dypt ulykkelige etter tragedien, og i tillegg møtes de med manglende forståelse og kraftig overtramp fra Dagbladet. Samtidig rettes det kritikk mot media generelt, og en sterk oppfordring til å sette hovedfokus på personvern i alle saker som publiseres.

Leserinnlegget avslutter med følgende spørsmål:” Her er det elevene som må belære en riksdekkende avis om presseetikk. Burde ikke være motsatt?” I følge mitt syn på medienes rolle i samfunnet, er jeg klart enig i at dette spørsmålet absolutt er aktuelt. I følge PFU var det 277 klagesaker som ble meldt inn i 2008, og hva forteller dette oss? Jo, at alt for mange journalister bryter diverse paragrafer. En paragraf som er brutt, er en for mye. En ting er de konsekvensene journalistene selv får, og at avisen får dårligere tillit, og mister lesere. En annen ting er de menneskene som har fått resten av livet sitt ødelagt, fordi pressen ikke har holdt seg til visse regler. Bør strafferammene være annerledes, og er det riktig at mediene skal kunne være med på å ødelegge mennesker på denne måten?

Tid for vaksinasjon?

Denne uken kom den første forsendelsen av svineinfluensa-vaksinen Pandemrix til Norge. Allerede fra neste uke av, vil de første personene være rustet mot sykdommen. Dersom mellom en tredjedel og halvparten av landets befolkning vaksineres, kan det forhåpentligvis være nok til å stoppe pandemien i Norge, mener helsemyndighetene. Men det store spørsmålet er, hvem skal ta vaksinen, og hvilke bivirkninger kan den eventuelt føre til i verste fall? Valget er vanskelig, det er det ingen tvil om!

Norge har bestilt 9.4 millioner doser av H1N1-vaksinen, altså dobbel dose til hele befolkningen. Hver kommune skal organisere vaksinasjon til sine innbyggere. Vaksinene blir kjørt ut til kommunene i begynnelsen av neste uke. Vaksinen skal være gratis, men man må likevel betale en egenandel på 50 kr. Foreløpig anbefales det dobbel dose i Norge, tatt med tre ukers mellomrom. Studier kan tyde på at én dose kan gi tilstrekkelig beskyttelse for voksne. Folkehelseinstituttet vil avvente nye data, før de gir en endelig anbefaling på dosering.

Helsepersonell og de som er innenfor risikogruppene prioriteres først. Folk som faller innenfor risikogruppene er de med: alvorlig sykdomsforløp i alderen 3-64 år, kroniske luftveissykdommer, kroniske hjerte/karsykdommer, nedsatt forsvar mot infeksjoner, diabetes type 1 og 2, kronisk nyresvikt, kronisk leversvikt eller svært alvorlig fedme. Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen kom med følgende: ”Vi anbefaler sterkt personer i risikogruppene og helsepersonell å vaksinere seg. Vi har ikke tatt stilling til om vi sterkt vil anbefale vaksinering av hele befolkningen.”

Gravide kvinner har vært et omdiskutert tema i denne perioden. Hvor vidt de skal vaksineres, og hvilke bivirkninger den eventuelt vil bringe med seg, er det stor usikkerhet om. Årsaken til den store usikkerheten, er at vaksinen inneholder et tileggstoff, som ikke er blitt testet på gravide. Nå anbefales alle gravide i andre og tredje trimester om å ta denne vaksinen. Gravide i første trimester med risiko for alvorlig sykdomsforløp kan også få tilbud om vaksine etter nærmere vurdering. Samtidig advarer en norsk professor gravide mot Pandemrix.

Flere andre europeiske land, som Tyskland og Frankrike er svært skeptiske til den norske vaksinevarianten, med tanke på at den inneholder tilsetningsstoffer som blant annet kvikksølv. Dette stoffet eksisterer ikke lenger i vanlige norske vaksiner, men svineinfluensa-vaksinen er et unntak. Dette er en av hovedårsakene til at mange er skeptiske til vaksinen, med tanke på eventuelle alvorlige bivirkninger den kan føre med seg.

”Denne vaksinen vil redde liv i Norge” mener Bjørn Iversen, overlege i folkehelseinstituttet. Han har forståelse av at mange er skeptiske til vaksinene, men håper likevel at mange vil benytte seg av tilbudet om å ta den.

Denne nyheten dekker følgende nyhetskriterier: Aktualitet, vesentlighet, nærhet, konflikt, elitepersoner og nyhetsterskelen er svært høy.

Mediestrategi til Stortingsvalget 09

Hvordan man skal løse koden for å nå ut til ungdom i forbindelse med Stortingsvalget, kan være en krevende oppgave. Internett er en sikker vinner for å formidle et budskap til de unge, men hvordan man velger å bruke de ulike kanalene, har stor betydning for hvordan budskapet blir mottatt.

Arbeiderpartiet gikk av med seieren i årets Stortingsvalg, og Jens Stoltenberg fortsetter i sin jobb som partileder og statsminister. Kanskje var det takket være et godt forarbeid med fokus på gunstige formidlingsmetoder? De har i hvert fall oppnådd et mål, for budskapet har nådd fram til store deler av befolkningen. Som Jens Stoltenberg sa: ”Politikk handler om å sette store mål – og om å ha evnen til å nå dem.”

”Alle skal med”. Slik lyder Arbeiderpartiets slagord. De har valgt å være der velgerne er, for å få tilbakemeldinger på deres synspunkter og politikk. Derfor har de brukt kanaler som Facebook, Twitter, YouTube, Flickr og blogg.

Arbeiderpartiet kommer godt ut når det gjelder hjemmesider. Beskrevet med tre ord, vil jeg si at siden er oversiktelig, informativ og innbydende. I tillegg finner man også lenker til andre kanaler som blogg, Twitter, Facebook, Flick og YouTube nederst på siden. Dette er med på å skape en fin helhet, der en kan linke seg videre for å hente mer informasjon. Siden inneholder også en web-tv, der man kan se ulike snutter i forbindelse med valget. Arbeiderpartiet.no har vunnet en rekke priser, og konklusjonen ble ”Ap’s web-tv og bruken av eksterne plattformer stiller i særklasse. ”

AUF er Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon, som framstår som landets største politiske organisasjon for unge. Deres hjemmeside er bygget opp på en kreativ måte, som trekker til seg ungdom. I likhet med Arbeiderpartiets hjemmeside, er denne siden også informativ, oversiktelig og innbydende. Designet er mer tilpasset de unge, og linker til de sosiale mediene som Facebook, Twitter, Flickr og YouTube representerer siden.

Statsminister og partileder Jens Stoltenberg, har siden 2008 vært å finne på Facebook. Han har opprettet en tilhengergruppe, der han har oppfordret folk til å komme med innspill og delta i debatten. Stolenberg skriver jevnlig på veggen for å oppdaterer folket, samtidig som han svarer på en rekke spørsmål som blir sendt inn av tilhengerne. På hans profil ligger det også personlig informasjon, bilder, videoer, linker samt den storstilte kampanjen ”Hva er viktig for deg”. Jeg vil si at Jens har fått maksimalt ut denne kanalen, og her er målgruppen rettet spesielt mot de unge, men også mot andre Facebook-brukere.

Bloggen til Jens Stoltenberg er preget av hans politiske ståsted, der han tar opp sentrale temaer i forbindelse med valget. Språket er engasjerende og saklig. Målgruppen er nok mest rettet mot de unge, som er den ledende gruppen innenfor blogg. Når det er sagt, kan selvfølgelig de eldre også få et godt utbytte av å lese denne bloggen.

Arbeiderpartiet er også oppdaterte på Twitter , Flickr, YouTube og ARK. Deres hensikt er å kunne spre et budskap rask, og nå ut til flest mulig. Det er mange i Arbeiderpartiet som benytter seg av Twitter, og på Flickr deler de nedlastningsbare bilder fra arrangementer og samlinger. Partiet har vært å finne på YouTube siden 2005, og det har siden den gang blitt vist over 190 000 snutter. ARK er deres web-tv, der det er lagt vekt på at alle typer brukere raskt og enkelt skal kunne dele videoene på egne nettsider.

For å kunne nå ut til ungdom med sitt budskap, bør man bruke internett på en smart måte. Det er enkelte kanaler som spesielt er rettet mot ungdom, og jeg tenker da på Facebook, YouTube, Twitter, Flickr og blogger. Målet til et parti bør være å kunne formidle buskap som skal nå fram til flest mulige, og da er det nødvendig å bruke ulike sosiale plattformer. En god innstilling er å være der velgerne er, for å få tilbakemeldinger på deres synspunkter og politikk. Ungdommens medievaner avviker fra de eldre generasjonene, og for å engasjere de yngre, er det viktig å treffe de der de er. For å fange deres interesse, er det viktig for et parti å legge til rette for ungdom ut i fra hvor de befinner seg. Ettersom mange unge bruker nettstedene som nevnt innledningsvis, er det lønnsomt for et parti å formidle deres budskap gjennom disse kanalene. Formidlingen til ungdom, bør kanskje være litt mindre høytidlig og formell, i forhold til hvordan man overfører et budskap til de eldre. Ungdom vil nok være lettere mottakelig ved bruk av denne metoden. Internett er veldig gunstig for å spre buskap på en rask måte, hvis man klarer å treffe mottakerne på riktig sted.

Våre medievaner

Dagens samfunn er preget av en teknologisk tid, der ulike medier utgjør en stor del av hverdagen. Kommunikasjon er ikke lenger bare vanlige samtaler, men det har utviklet seg til noe større, og mulighetene i dag er mange. Alle er vi brukere av forskjellige type medier, men i hvilken grad og hvilke type medier varierer mellom ulike kjønn og aldersgrupper. Mediene holder oss oppdaterte og informerte, men er også med på å påvirke oss, både positivt og negativt.

Nordiske medieundersøkelser viser til at omtrent en fjerdedel av døgnets timer brukes til ulike medier. Dette tilsvarer gjennomsnittlig seks til sju timer per dag. I denne sammenheng er det snakk om massemedier. Dette er midler for massekommunikasjon, som gjør det mulig å spre et budskap til mange mennesker på kort tid. De tradisjonelle mediene vi først og fremst tenker på er ofte avis, radio og tv, men vi kan også nevne ukeblader, musikk, film, bøker og internett.

Ungdom blir ofte betegnet som den ledende gruppen innenfor mediebruk. Noe av det som særpreger de unges mediebruk i dag, er blant annet bruken av nye medier. Wikipedia definerer dette som ”en beskrivelse av former for elektronisk kommunikasjon, gjort tilgjengelig av datateknologi”. Medier som faller innenfor denne kategorien, er blant annet nettsider, blogger, e-post og mobiltelefoni.

Det som er typisk for ungdom i dag, er at uansett hvor de befinner seg bruker de en eller annen form for medier, enten det være seg mobil, musikk, pc e.l. Det er sjelden du treffer en ungdom som ikke har brukt noen form for medier i løpet av det siste døgnet.

Blant dagens ungdom er mobiltelefonen en vesentlig del av hverdagen, og kan i mange tilfeller betraktes som den dyrebare skatt. Med mobiltelefon er du tilgjengelig hvor som helst og når som helst. Internett ser ut til å være det mest brukte mediet blant ungdom, der bruken hovedsakelig går til diverse underholdning. Typisk for gutter er at de bruker mye tid på spill og musikk, mens jenter ofte bruker nettet til film, musikk og chat. Ved siden av dette kommer også internett til nytte gjennom skolearbeid og innhenting av all type informasjon. Færre og færre leser aviser i papirutgave, fordi alt er tilgjengelig på nettet.

Norsk mediebarometer viser en utvikling av våre medievaner, og hvordan mediene er med på og styre hverdagen til mange. Noen ser på denne utviklingen som positiv, mens andre mener det motsatte. Hvordan mediene skal kunne være med på å styre deg og dine holdninger, er det du som må bestemme. Stå for egne meninger, og sett dine egne begrensninger. Det er du som må gjøre dine egne beslutninger, og ta dine egne valg.