Nettdebatt - offentlig eller anonym?

Diskusjonsforumer på internett er noe som har vært ofte fremme i søkelyset den siste tiden. Aviser og andre aktuelle nettsteder har opprettet egne forumer, der diskusjoner foregår i en mer eller mindre seriøs grad. Ulike fagpersoner uttaler seg om hvor vidt man skal framstå med fult navn, eller være anonym. Det er det som er det store spørsmålet knyttet opp til denne debattfunksjonen. Konsekvensene kan bli heldige eller uheldige, alt ettersom hvordan man ser på saken.

Argumentene og synspunktene er forskjellige i forhold til hvor vidt man bør framstå med fult navn eller opptre som anonym i nettdebattene. Bør man innføre forhåndsregistrering og fagpersonell som kan sensurere innleggene? Hvordan skal man forholde seg til personvern og eventuelle konsekvenser i fremtiden? Og skal man skille på de unges opptreden på nettet i forhold til de voksnes? Det er mye å tenke på for å få til en ordning som fungerer optimalt, spesielt når holdningene er så sprikende blant de fagkyndige.

Forskning fra 70-tallet frem til i dag viser at anonymitet på nettet fører til en mer uhemmet og uansvarlig oppførsel. Derfor vil dette kunne få flere negative konsekvenser enn dersom man fremstår med fult navn. Useriøsiteten har også lettere for å oppstå dersom man ikke fremstår med eget navn, er det en del som hevder. Nettdebatten kan bli debattens søppelkasse, fordi innholdet kan bli for useriøst.

Debattredaktør Olav Åmås i Aftenposten er av de som er i mot anonymitet i nettdebattene. Åmås trekker frem nettopp dette med seriøsitetsgraden, og at det fort kan oppstå mye urelevant dersom man ikke oppgir eget navn. Derfor mener han at mange nettsteder må jobbe aktivt for å oppnå en mer anstendig debattkultur på internett, ved å avskaffe anonymiteten. Generalsekretær i Norsk Presseforbund Per Edgar Kokkvold støtter Åmås i sine uttalelser. Han mener at nettdebattene vil være verdiløse så lenge folk ikke fremstår med fult navn. Likevel skal det kunne være unntak for de som ønsker å gå til mediene og varsle om ting som er galt. Disse personene skal kunne ha rett til å gjøre dette uten risikoen for å bli forfulgt.

I følge Norsk Presseforbund og pressens siste revisjon av Vær Varsom plakaten, er det ingen ting som tilsier at man må være anonym i debattinnleggene. Det er heller ingen krav om godkjennelse av avisens redaksjonelle.

Redaksjonssjef Jan Thoresen i dagbladet.no har klare meninger om at man bør kunne ha mulighet til å være anonym i nettdebattene. Han mener at det vil oppstå et stort problem dersom anonymiteten fjernes, og det er at 90 % av debattantene vil forsvinne. Dette sier han ut i fra den erfaringen de har gjort ved registrering, da antall innlegg sank drastisk. Han mener at det ikke er noen grunn til å tro at debattene blir noe bedre dersom man tar bort anonymiteten. Det er mange ulike årsaker til at folk ønsker å være anonyme på nettet. Dersom man oppgir navn og sin mening på nettet, vil dette være søkbart i flere tiår fremover. Dette kan få uheldige konsekvenser ved f.eks jobbsøknader. Jan Thoresen sier at dagbladet.no ber folk om å registrere seg. Man velger selv om man ønsker å være anonym ved et ”nickname” eller fremstå offentlig. Dersom debattanter har uønsket oppførsel, og kommer med upassende innlegg, er det mulig å kaste de ut av debattforumet.

Hvordan man skal forholde seg til barn og unge i forhold til nettbruk er også et omstridt tema. Post og Teletilsynet har i samarbeid med organisasjonene Redd Barna og BarneVakten utarbeidet egne nettvettregler for den yngre garde. På nettvett.no finner man råd og retningslinjer om hvordan barn og unge bør forholde seg på nettet. Nettvettreglene er basert på at man bør fremstå som anonym, og dette for å sikre personvern og egen sikkerhet. Hovedhensikten er å skjerme de unge fra overgrep, og dette forekommer i mindre grad dersom man fremstår som anonym på nettet.

SINTEF-forsker Petter Bae Brandtzæg er sterkt imot denne anonymiteten blant barn og unge på nett. Han mener at det kan være direkte farlig å være anonym, og at det kan skjule seg mange utfordringer og problemer rundt dette. Et argument er at dersom man opptrer som anonym, er det sannsynligvis flere som er mer uhemmet og uansvarlig i de meldingene som de skriver. Anonymitet kan være en faktor som bidrar til at folk i større grad skader hverandre, fordi distansen til offeret er mye større. Mange utgir seg for å være noen de ikke er, og sier mye mer enn det de ellers ville gjort dersom begge parter ”så” hverandre gjennom identitet. Det kan for mange også være lettere å ta kontakt med noen andre når de er anonyme, som de kanskje ikke ville gjort ved fult navn.

Ved en oppsummering ser vi at det er mange argumenter både for og imot anonymitet på internett. Hva som er den beste løsningen på sikt, er det delte meninger om. Hvor vidt man skal skille på barn og voksne i forhold til anonymitet eller offentlighet er også et stort spørsmål. Hva mener du ville vært den mest optimale løsningen på dette området?

Kaja Korsvold (2006): ”Verdiløs nettdebatt?" http://www.aftenposten.no/kul_und/article1425763.ece Lastet ned 23.11.10
Marie L. Kleve (2008): ”Farlig for barn å være anonyme på nettet” http://www.dagbladet.no/kultur/2008/10/21/551046.html Lastet ned 23.11.10